Minneord til mor

Kjære mor,

Du har hatt, og har, en plass i livet til alle dem som sitter her i kirken i dag.

Og til mange, mange flere.

I løpet av 96 år har du opplevd mye og gledet mange.

Mor
19. februar 1920 - 3. september 2016 

Du har alltid vært mitt forbilde, og det tror jeg du har vært for flere.

Du har alltid vært morsom, smart og arbeidsom - og jeg har alltid vært så stolt av at du har vært så pen.

En gang sa jeg det til deg. 

«Synes du jeg er pen NÅ?» sa du. «Du skulle sett hvor pen jeg var da jeg var jentunge!».

*** 

Da du var jentunge bodde du på Rjukan.

Du var barnebarn av storbonde og ordfører, Ole Øverland, som var din mors far.

Din mor, Thorbjørg, var altså storbondens datter, og hun giftet seg med rallaren, Hans. 

Familien din var stor - i alle fall etter dagens målestokk.

Du var minstejenta, og derav kallenavnet Tulla, selv om døpenavnet ditt var Margit.

Søsknene dine var Anne, Astrid, Signe, Olav, Øystein, Knut og Jon.

Lille, tynne Tulla Skjelhaugen var antakelig en av Rjukans tøffeste unger.

Du hoppet på ski - på trass - for hvis du ikke hoppet, fikk du ikke lov til å kjøre ned unnarennet, og det ville du.

*** 

Du møtte far i Horten under krigen, og dere forlovet dere på bursdagen din den 19. februar 1942.

Den 4. desember 1943 ble det bryllup. 

Fru og herr Akerholt

 
Brudgommen, Rolf, glemte døpenavnet ditt - han husket bare Tulla - og gjestene kom to timer etter vielsen.

Fulle av sot etter at knottgeneratoren i bilen de satt i hadde havarert i nærheten av Holmestrand.

Sånn var det bare under krigen, sa du. Det var ikke så lett å planlegge.

*** 

Du og far fikk to døtre: Brit i 1944 og Tordis i 1956.

Du og far hadde et godt ekteskap.

Dere var glade i hverandre, og det var mye latter og godmodig småerting. 

***

Du vil bli husket som veldig blid, veldig selskapssyk – og kanskje litt forfengelig.

De få gangene du var litt snurt, gikk du inn på kjøkkenet og ryddet mens du nynnet intenst. 

Dette litt snodige uttrykket for ergrelse har for øvrig gått i arv i generasjonene etter deg.

*** 

I 1956 flyttet dere inn i deres eget nybygde hus i Haakonsgate i Horten.

Far, fars far og fars brødre hugde selv tømmeret og bygde grunnmuren.

Huset kostet 48.000 kroner, og i mange år ble den øverste etasjen leid ut for 107 kroner i måneden.

Fire år etter innflyttingen - og med to døtre på henholdsvis 16 og fire år - fikk du din første vaskemaskin, riktignok uten sentrifuge.

*** 

Mor, du har alltid jobbet.

Både i hjemmet og utenfor hjemmet.

Du hadde huspost da krigen kom, og du har jobbet på sykehuset i Horten.

Da du gikk gravid med Tordis, jobbet du i kjøttbutikken til Gudmundsen.

Gudmundsen var så lei seg da du sluttet, at han sendte en blomst og et kort med teksten «Håpet som brast».

Men heldigvis for Gudmundsen og kundene hans, kom du tilbake til kjøttdisken etter at Tordis var født.

*** 

Lenge jobbet du i slakterbutikken til Stefan.

Hver lørdag etter butikken stengte, kjøpte Stefan en bløtkake til de fire damene som jobbet for ham.

Den delte dere i fire og skylte den ned med kaffe og et lite glass likør.

Først yte, så nyte.

Det er noe alle vi som har mors gener vet veldig godt.

*** 

I 1968 fikk du og far deres første barnebarn da Jan og Brit ble foreldre.

Det var meg. 

Mor, jeg og far - og folkevogna

Far lærer skeptisk Birgitte å sykle

Birgitte (48) og mor (96)

 
Tre år senere kom min bror, Henning.

I 1982 kom barnebarn nummer tre, Tordis' sønn Sven, og i 1987 fikk Sven en lillebror: Martin. 

I 1988 flyttet dere fra Horten til Sandefjord.

I 1989 døde far, og du ble enke.

*** 

Mor, du har vært veldig viktig i livene til alle dine fire barnebarn.

Særlig til Sven og Martin som har vært så heldige å bo i samme by som deg.

*** 

Du har vært viktig for oldebarna dine også.

I 1991 ble Magnus født, og i 1998 kom Henrik til verden. Det er mine to sønner.

De vet at ingen kan bake kransekake som deg, og de har vært superstolte av å ha en oldemor som hoppet på trampoline med dem, som hadde egen iPad og som kunne snakke med dem om det de var opptatt av.

Magnus (eldste oldebarn) og Henrik (yngste oldebarn) med superspreke oldemor (aka mor)

Jeg kunne også alltid snakke med deg.

Den siste gang vi snakket sammen, diskuterte vi verneplikten som nå er obligatorisk for begge kjønn.

Du mente det var feil at jenter er i Forsvaret, jeg mente standpunktet ditt var gammeldags.

Du avsluttet diskusjonen ved å slå alderen din i bordet.

*** 

Du har satt standarden for hvordan man skal oppføre seg.

Og du har gitt oss oppskriften på hvordan man skal få et langt og godt liv:

Man må ikke kjede seg,

Man må le hver dag, og:

Man må aldri spise seg helt mett

*** 

Mor,

På vegne av barn, svigersønn, barnebarn, svigerbarnebarn og oldebarn: Vi kommer til å savne deg så veldig, og vi kommer til å fortsette å snakke om deg og fortelle historien om deg videre.

Mor, vi er så takknemlige for alle minnene vi har sammen med deg, og det du har vært for oss.

Kjære mor, takk for alt.