It takes two to tango

- Ja, men så DRIT i det, da! brølte jeg da skjermen gikk i svart. De fire "Skal vi danse"-dommerne var i ferd med å gi poeng, og det var selveste finalen.

En av finalistene til venstre

Det hender ganske ofte at jeg skriker til skjermen. Å kjefte opp en tv-skjerm er terapi, og dessuten blir ingen lei seg, krenket eller sure - i motsetning til hva som kunne ha skjedd hvis jeg hadde fått utløp for frustrasjonen midt i trafikken eller på jobb.

Men denne gang var det ikke skjermen jeg skjelte ut. Det var min mann.

- Du sa jo at lyden var dårlig, så jeg fikset satellittmottakeren, sa han såret der han sto foran peisen med snøen dryppende fra buksebena.

- Jeg ba deg ikke om det! Tenk om du hadde ødelagt TV'n! Også akkurat nå! freste jeg.

- Men det gjorde jeg ikke, og nå har du perfekt lyd, svarte han rolig.

- For øvrig er det snø OVER ALT! Og du er våt, kunne du ikke i det minste tatt på deg sko slik at du ikke ble syk? sutret jeg i et forsøk på å dekke over egoismen min med stråmannsargumentasjon.

Bikkja søkte tilflukt under bordet mens jeg kjeftet på verden

Han mente at det var et overveldende og klart bevis på hans kjærlighet til meg at han uten hensyn til egen sikkerhet og helse hadde vasset de tredve centimeter fra verandadøren til satellitten for å børste snø bort fra dingsen som henger på veggen.

Det var lenge siden jeg hadde kranglet, og jeg merket at jeg hadde savnet det litt. Han krangler aldri tilbake, så jeg er litt usikker på om det jeg driver med kan kalles krangling, men jeg kjenner i alle fall blodet bruse litt, og slikt skal man sette pris på i min alder, så jeg fortsatte til det så ut som han skulle si noe.

Jeg ventet i spenning - bare for å få mer ammunisjon, naturligvis.

- Hvem vinner? spurte han.

Men det kunne jeg ikke svare på, for jeg hadde glemt hva jeg så på. Og lyden var borte igjen.

Takk for dansen

Viagra for kvinner

- Jeg kommer til å få Alzheimers! Jeg har ikke nubbesjans til å unngå jævelskapet, sa jeg til min mann / fremtidige sykepleier en natt vi absolutt burde ha sovet.

- Kan det allerede ha slått til? spurte han og siktet til at kokken var over ett natt til en arbeidsdag. Som vanlig hadde jeg overtalt ham til å "bare se én episode til" opptil flere ganger. At det dermed var meg som hadde nedsatte mentale evner, var visst ikke engang oppe til debatt.

- Det er godt mulig, svarte jeg, men jeg tror ikke du ville merket det.

Svaret mitt kunne vært servert som en fornærmelse, men jeg mente det ikke sånn. Kvinner slår nemlig menn på kognitive tester. En kvinne som allerede er syk vil dermed gjøre det minst like godt som en mann som er frisk, og dermed blir ikke sykdommen avslørt.

Du som er så skarp, har sikkert allerede stilt deg spørsmålet "men hvorfor tester de menn og kvinner på samme måte hvis de er så forskjellige?", og det er et veldig godt spørsmål.

- Visste du at de har testet Viagra for kvinner? spurte jeg mannen som lå ved siden av meg.

Denne illustrasjonen laget jeg helt selv.
Av vitamin B12. Men du skjønner hvor jeg vil.

Naturlig nok misforsto han hensiktene mine.

- Er du ...? Skal vi ...? Vil du ...?

- Drit og dra! svarte jeg. - Klarer du ikke fokusere på det jeg sier?

Han mumlet noe om signaler, men jeg tok ikke hensyn til det.

- Da de testet Viagra for kvinner, testet de det på to kvinner og 23 MENN! sa jeg med litt for høy stemme. Nå virket han alvorlig forvirret, og jeg vurderte et par kognitive tester.

- Vet du hvilken dag det er i dag? spurte jeg listig.

- Klokken er snart to. Midt på natten! sa han oppgitt.

Jeg konkluderte stille for meg selv at han hadde svart feil.

- Poenget er, sa jeg langsomt for å få med meg publikum, at forskere driter i kvinner og plagene våre. De bryr seg bare om menn, og det må det bli en slutt på. Vi LIDER i STILLHET! brølte jeg så bikkja som hittil hadde snorket ved føttene mine våknet med et forvirret bjeff.

- Det er jo helt forferdelig, sa min mann opprørt.

- AMEN TIL DET! sa jeg. Hans fromme hustru.

- Fatter ikke disse legene at det er oss menn det går ut over? spurte han.

Og slik ble natten enda lenger og enda mørkere.