Giverglede

Fjerde oktober er bare én av mange dager vi markerer i vårt ekteskap. Det fine med markeringer - i tillegg til gode minner - er gaver.

Jeg liker gaver. Særlig de jeg får av min mann. Han er superflink til å gi meg det jeg ønsker meg, og jeg tror faktisk han hadde vært flink selv om jeg ikke hadde skrevet ønskelister som er detaljerte ned til produktnummer.

Ett år dro han land og strand rundt for å finne to etymologiske ordbøker som hadde gått ut av produksjon. Han måtte få én fra et antikvariat på Vestlandet og én fra et mystisk sted i Vestfold. Et annet år fikk jeg en massasjebenk og ubegrenset tilbud om massasje.

Ingenting av dette sto på ønskelisten, men på ett eller annet tidspunkt hadde jeg nevnt at jeg en gang hadde ønsket meg disse to ordbøkene og en eller flere ganger har jeg helt sikkert sagt at jeg likte å bli massert - hvem gjør ikke det, liksom.

Som kjent er det ingen regel uten unntak, men at han kjøpte en halvmeter stor Maglite til morsdagen, er like mye min skyld: Jeg hadde ingen ønskeliste akkurat da.

Den første gaven han kjøpte til meg, var en Cross gullpenn. Vi hadde vært sammen et par måneder og jeg begynte å bli redd for at jeg skulle bli så involvert at jeg kom til å bli veldig lei meg hvis han dumpet meg.

- Hva skal vi gjør med det, da? spurte han og sverget på at han ikke hadde planer om å slå opp.

Jeg kunne jo ikke betale ham for å bli, så han foreslo en kontrakt. 

En uke senere skrev jeg under på at jeg aldri skulle snakke stygt om bilen hans og at vi skulle holde sammen - i alle fall til fremtidig gjeld var nedbetalt - med gullpenn. Senere fikk vi ambassaden i Stockholm til å utvide avtalen noe.

Jeg har virkelig prøvd å bli bedre på å gi ham gaver. Hver gang han sier " det hadde vært fint å hatt en ..." eller "det kan jeg ønske meg!" skriver jeg det ned. Jeg har flere notater på mobilen min om ham, forresten. I tillegg til notatet "Gaver SJ" har jeg "SJ forkjøla" og "Grove fornærmelser".

"SJ forkjøla" er en liste over alle forkjølelsene hans. Hver gang han blir forkjøla, sier han nemlig "Nå er det jammen lenge siden jeg har vært syk!" og jeg kan dokumentere at sist han sa det, var i april eller august eller hva det nå måtte være. (En stor del av vårt forhold hviler på beinhard konkurranse om fakta.)

"Grove fornærmelser" er en liste med dato og klokkeslett knyttet til utsagn han kommer med. Når jeg sier "sist kalte du meg en våt sokk" og han nekter, tar jeg bare opp mobilen og forteller at han kalte meg en våt sokk den 28. juli klokken 19.37.

Nå er det jo ikke bare den som mottar gaven som skal diktere hva som skal gis. En gave skal også gjenspeile giveren og aller helst ha en dypere mening utover selve gaven.

Jeg vet allerede at jeg får en tredemølle av ham i morgen. Det er omtrent som å gi noen PT-timer, men jeg har ønsket meg det, og jeg vet at han gir meg det av kjærlighet. Tredemøllen er av type "løpetur i fjellet" og på sikt vil han gjerne at jeg skal være med ham å leke fjellgeit uten å stønne "jeg døøøøøør, jeg må hviiiiiiiiile" for hver annen høydemeter. Bedre kondis øker jo også sjansen for å leve lenger, så jeg er ganske sikker på at han ikke gir meg et treningsapparat fordi tyngdekraften er i ferd med å vinne over baken min. (Cirka 85 prosent sikker.)

Gaven han får av meg er nøye gjennomtenkt.

1 Han har sagt at han ønsker seg det

2 Han kommer til å bruke det til å glede andre (og det liker han)

3 Det vil alltid minne ham om meg 

Han får et rivjern.