Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

søndag 25. august 2019

Hva jeg tenker på når jeg ser et tre

Først en avklaring: Jeg liker ikke trær. Særlig ikke de med nåler. Bjørketrær er litt bedre, i alle fall så lenge de ikke plager oss som bor under dem med ting som pollen, frø eller blader. Eller greiner, men da skal det blåse nokså kraftig.

Når jeg ser på et tre, er det med andre ord med en dose skepsis i utgangspunktet.

*

Jeg forstår at verden trenger trær. Særlig i regnskoger. Derfor har jeg sluttet å få trær i min nærhet hugget ned.

Eller det er ikke sant. Jeg har sluttet å få trær hugget ned fordi det ikke er flere trær å hugge der jeg oppholder meg. Bortsett fra det ene store bjørketreet naboen vår ikke vil fjerne, men i den saken er ikke siste ord sagt.

Hei! Gå bort, dere skygger for solnedgangen

En gang ble jeg bedt om å late som jeg var en kokospalme. Visstnok skulle det ha en beroligende effekt. "Tenk at du gir skygge", messet yogalæreren. Men de eneste jeg greide å tenke på var at kokosnøtter dreper flere mennesker enn haier gjør, og haier er som kjent veldig farlige.

Jeg vil tro at haier og bjørner er omtrent like blodtørstige, forresten. Og der det er bjørner er det som regel også trær. Og bjørner kan klatre bedre enn mennesker. Skjønner du hvor jeg vil? Jeg har vært redd for skog siden jeg hørte om barkebiller på 80-tallet. Huggormer lever i skogen, og en gang prøvde noen å skremme meg med at huggormer føder barn mens de ligger i trærne. Man kunne med andre ord risikere å få opptil flere hoggormbarn ned i anorakknakken når man gikk på skoletur. Rotvelter er også noe livsfarlig du kan dø av i en hvilken som helst skog. Den trenger ikke være særlig stor heller (verken skogen eller den veltede roten).

*

Når jeg ser på et tre, lurer jeg alltid på hvor mye vind som skal til for å blåse det over ende, eller hvordan det vil være å se et lyn treffe treet midt i toppen. Jeg lurer også på hvor langt en bjørn kan klatre i treet før det bøyer seg under vekten. Mine tanker om trær er med andre ord en smule destruktive.

*

Ett av trærne som står meg nærmest, er en stor, gammel bjørk. Den har hatt to tykke stammer, men på ett eller annet tidspunkt har den ene knekt av. Treet ser amputert ut der det står og ødelegger noen meter av utsikten min til Oslofjorden.

Amputert tre

Trestumpen som står igjen er oppfliset og halvmorken. Jeg skulle gjerne visst hva som skjedde. Var det vinden som tok et nådeløst tak? Var det et lyn? Sannsynligvis ikke, for da hadde det nok sett brent ut. Det kan heller ikke ha vært en bjørn som var for tung. I alle fall håper jeg ikke det, for da har nok bjørnen veid over ett tonn, og så store bjørner finnes ikke. Det finnes ikke bjørner her i det hele tatt, tror jeg. Tønsberg Blad ville garantert slått det forholdsvis stort opp.

Treet har en stor krone. Tusenvis av blader suser når vinden tar tak i dem. Lyden er påtrengende. Særlig hvis det blåser mye. Én av de litt større greinene er knusktørr og har ikke ett eneste blad å skjule seg bak. Treet har altså et dødt område midt inni seg. Det må være rart. Tenk deg om du plutselig fant ut at det høyre øret ditt var dødt. Ingen blodomløp, ingen nye celler som kommer til for å gi øret gløden av liv. Nei, da. Bare en gråaktig, og etter en stund, flassende masse som prøver å frigjøre seg fra kroppen din for å få hvile i fred.

*

Vinden som tok tak i bjørkebladene gjorde sitt beste for å dra dem med seg. Greinene som hadde blader bøyde seg langt, men spratt tilbake i posisjon etter hvert vindkast. Den tørre greinen med de enda tørrere kvistene hadde ingen fleksibilitet, men fordi de heller ikke hadde blader, fikk ikke vinden så lett tak. Jeg satt og så på kampen mellom vind og tørr grein i flere timer.

Vått, forblåst tre

Hva kan jeg lære av dette, spurte jeg meg selv. Antakelig kunne jeg lært mye om fysiske lover, men jeg tenkte heller på om det var noe mellommenneskelig jeg kunne utvide horisonten med. Alt jeg fant var imidlertid så banalt at jeg følte jeg hadde kastet bort tiden min. "Myke kvister tåler mye før de knekker, de er seige", hørte jeg en stemme si inni hodet mitt før den mumlet noe om stort rotsystem og at alle trenger røtter. Jeg tror det må ha vært en lærer jeg hadde for over 40 år siden, og jeg ropte at han bare hadde å dra seg bort.

*

Trær er et naturlig sted å oppholde deg hvis du er en fugl. Det er fint at fugler har et sted å bo, og fugler som kommer og flyr, er morsomme å se på. Jeg observerer dem og ser hvordan de krangler om hvem som skal sitte hvor. Kanskje de slett ikke krangler. Hva vet jeg. Livet har i alle fall lært meg at det ikke er de som kvitrer høyest som har mest å si. Ofte er det motsatt, tenker jeg og sender en vennlig vibrasjon til en av de mer stillferdige fjærkledde.

*

Treet jeg gransker, er elsket av bikkja vår. Det er ett av hans faste skiteplasser. Jeg tror ikke treet bryr seg om det. Vi er ansvarlige hundeeiere, og tar alltid gjødselen han prøver å legge fra seg med oss i varme, mørke poser.

Når jeg sier at vi alltid plukker opp hundeavføringen, er det sant, men det som er litt upresist er at jeg sier "vi". Det er alltid min mann som lufter bikkja om kvelden (og om morgenen, for så vidt), så det er han som rydder etter kjøteren vår uansett form og farge på det som kommer ut.

Bikkja har utsikt til avtredet sitt. Eller avtreet, som han kaller det.

Min kjære gjør det som må til enten det er å forsørge og passe på familien sin eller det er å plukke opp etter bikkja. Han er en stor mann på flere måter, og kroppen hans er sterk. Til og med hodeskallen tåler en trøkk, og når jeg tenker meg om kan det ha vært et ublidt møte mellom tre og treskalle som førte til at den ene stammen på bjørketreet måtte bøte med livet.

Det er jeg som skriver treets historie. Og da blir det sånn. Mann luftet hund, mann traff tre, treet døde litt. mannen kommer garantert til å nekte hvis jeg setter ut ryktet om at han har vandalisert naturen.

Men utsikten min ble bedre da den store massen med bjørk forsvant, og oppi all elendigheten er det jo fint at noen kan bli i godt humør av å tenke på hvordan det skjedde.

onsdag 3. juli 2019

Årsrapport

Revisjonen av objektet, Birgitte Syvertsen Frisch, er med dette gjennomført for objektets foreløpig siste leveår. Objektet har vist seg åpen inntil det pinlige, og revisor avleverer med dette regnskapet for objektet på tro, ære og samvittighet, men med frykt for eget liv ettersom objektet hittil ikke har evnet å se konsekvensen av sin skamløse glasnost. Foregående års rapporter kan leses her.

Interne forhold
Også i år har objektets subjekt (aka objektets ektefelle) brukt store deler av hjernekapasiteten på mer eller mindre karakter-drepende beskrivelser av objektet:
  • Med det håret ser du ut som en sulten ku.
  • Bruk solkrem. Du ser allerede ut som en settepotet.
  • Nå er du på tv igjen. Du er en linse-flått!
  • Én fordel med så store ører som du har, er at du ikke trenger å heise skuldrene så høyt opp når du er stresset.
  • Du ser ut som en frisert puddel.
  • Du er favorittfettklumpen min.
  • Fryser du? Du ser ut som en ribbet pingvin.
  • Hæhæ! For noen solbriller! Fluenes dronning eller møte i blindeforeningen?
Sulten ku spiser en halv liter softis på 12 minutter
Objektet ble krenket av denne teksten.
"Akkurat som jeg skulle ha dårlig samvittighet for å spise denne alene?" 

Internkommunikasjonen har ikke blitt bedre det siste året. Eksempler på dialogen følger:

Objektet (hun): Se! Det er lavvann!
Subjektet (han): Du burde vært meteorolog, du. Eller kanskje heller astrolog. Nei! Monolog!

Objektet (hun): Jeg har flis i begge pekefingrene!
Subjektet (han): Har du plukket deg i nesen eller klødd deg i hodet?

Subjektet (han) *har kjøpt dings som skal finne stendere i vegger og tester den på objektet*: Se! Den slår ut når jeg holder den inntil rompa di! 
Subjektet (hun): Sier du at baken min er en planke?
Objektet: Vitenskapen sier det. Ikke jeg.

Subjektet (han) *knepper objektets bluse i ryggen*: Dette kjennes ut som å pakke en skinke inn i pastfolie!

Subjektet (han) *masserer objektet i hodet*: Her er det ujevnt - en grop! Det må være her bil-kunnskapen skulle vært.

Subjektet (han): Du har noe hvitt i munnviken.
Objektet (hun): Tannkrem?
Subjektet (han): Ser mer ut som papir. Du har sikkert stappet ett eller annet i munnen og ikke rukket å fjerne alt papiret.

Subjektet (han): Jeg er litt lei av den forfyllede hovedpersonen hos Jo Nesbø. Du burde skrive bok om en avholds detektiv med cøliaki! «Hun slang seg ned i sofaen og tok frem en riskjeks ...».

Objektet insisterer på at revisor skal sitere fra en legeundersøkelse der det kom frem at subjektet snorker 1280 ganger pr natt, og revisor aksepterte dette under tvang. Revisor kan imidlertid ikke sette dette funnet i sammenheng med noe som helst. Bortsett fra at objektet muligens sover dårligere som en følge av støy, og at objektet som en følge av dårlig søvn kanskje har et enda dårligere humør.

Eksempel på sms-kommuniaksjon mellom
subjektet og objektet en sommernatt på hytta


Helse, miljø og sikkerhet
Objektet liker Kick. Revisor er ikke glad i overdrivelser, men siden Deli de Luca ved Majorstua t-banestasjon går tom for Kick kun timer etter varelevering, mener revisor det er grunnlag for å si at objektets inntak av Kick virker merkbart inn på Malacos bunnlinje. Og på objektets livlinje.

Dagsforbruket
Whiskey (hund) og Kick

Objektet forurenser stadig mindre grunnet innkjøp av el-bil. El-bilen er imidlertid bare nok en ting i verden som benytter anledningen til å være frekk. Mener objektet.

Se under for forstørrelse av fornærmelsen
"Adjøss til deg også!"
Objektet har dessverre en tendens til å ta ting i overkant personlig. Et skilt som dette bidrar kun til objektets trang til å be lover og regler om å dra dit de kom fra:

Men å stå og rope "Stopp sjæl, ditt schtøgge blyanttryne!" er bare teit

Innkjøp av nullutslippsbil har fått objektet til å bli høy på seg selv og sin moralske overlegenhet: 

"Se! Jeg er JESUS!"
... og selveste fruen fra havet!

Det er imidlertid ingen grunn til å være overlegen. Karma sørger som regel for å holde sånne jævler nede. I objektets tilfelle brukte karma et hotell i Canada som redskap. Objektet fikk tildelt verdens minste hotellrom bare på faenskap:

Du er her


Investeringer
Objektet er svært dyrt i drift. (ref også forrige kapittel)

Objektet mener det er en grov synd at disse ikke
ble anskaffet samtidig som ringen de hører til

Revisors avsluttende beretning
Objektet har - takket være en særdeles kreativ 50-årsdagsgave - dokumentert sin tilstedeværelse på jorden i løpet av siste år. Objektet har blitt foreviget av en ekte fotograf. Denne opplevelsen sitter fremdeles dypt i objektet. Den var rystende.

Vind i håret og vann i knærne
@studiowangberg

Ikke bare ble det dokumentert at objektets øyne har så ulik størrelse at Frankenstein ruller siklende rundt i graven sin, men objektet oppdaget til sin skrekk at det finnes ukjente muskler i ansiktet. Også kalt "smilemuskler". Objektet sammenlikner smiling med armhevinger. Det er det hittil ingen som har gjort, og revisor tror at det ikke vil bli en populær treningsmetode selv om det åpenbart virket utmattende på objektet.

Objektet har nå en fantastisk mulighet til å endre det sure trynet sitt - muligens også få seg et pokeransikt som ikke til enhver tid avslører hva objektet mener om sine omgivelser:

Her prøver objektet på looken "nøytral/vennlig"
Det gikk ikke
Revisors anbefalinger for det kommende året er:

Ringshaug, 3. juli 2019

onsdag 29. mai 2019

Himmelspretten

Du har helt sikkert lurt på hva Jesus gjorde fra han nokså overraskende sto opp etter han døde til han dro opp til himmelen på det vi kaller Himmelspretten. Eller Kristi himmelfart, om du vil. Eventuelt Dagen derpå for dem som bruker onsdag kveld til rangling.

Hvis du er en av dem som våkner med gnagsår, bustete hår, fylleangst og/eller sterk tørste torsdag morgen, så vit at du og Jesus antakelig har noe til felles: Begge tok den helt ut, så og si.

Her ser du en bit av himmelen

For Jesus hadde et tett program disse cirka 40 dagene mellom oppstandelsen og oppstigelsen. Han var i alle fall innmari sosial, for det han ikke hadde fått gjort frem til han ble hengt opp på korset, var han nødt til å få gjort før han skulle til himmels.

I gamle dager - før telefonen ble patentert i 1876 og før Facebook ble internasjonalt lansert i 2006 - måtte man snakke med folk for å avtale å treffes. Med mindre man sendte brev, selvsagt, men da måtte man jo kunne skrive og aller helst vite at mottakeren kunne lese - og så måtte man finne en postmann eller postdame som kunne frakte brevet ... hele den logistikken virket veldig komplisert på mange, og noen ganger kom brevene bort på veien. Postvesenet har ikke alltid hatt like god kundetilfredshet.

*

Jesus var så heldig at han stort sett alltid hadde et par disipler rundt seg, og hver gang han skulle gi en beskjed, var det bare å gi den nærmeste disippelen et par stikkord og så kunne han anse jobben som gjort. Dette var en praktisk måte å formidle beskjeder på, men det var også temmelig sårbart. Disiplene var overivrige i tjenesten før Jesus ble hengt opp, og iveren ble ikke mindre da det viste seg at graven var tom. Det var fort gjort å misforstå et par detaljer, og det var fort gjort å overdrive bitte litt.

For eksempel: Før Jesus døde sa han til en av de kappekledde groupiene at han kunne tenke seg å spise kveldsmat sammen med et par av gutta en torsdagskveld. Torsdagskvelden er senere kjent som skjærtorsdag.

Antakelig var det Matteus som fikk jobben med å bestille bord, og at han tok litt av, kan alle se, for bordet de fikk hadde plass til nesten 30 personer. Men ikke så galt at det ikke er godt for noe, for siden alle disiplene fikk plass på den ene langsiden, slapp noen å sitte med ryggen til da måltidet ble foreviget av historiens mange kunstnere.

*

Da ryktet om at graven var tom og at Jesus ikke hadde tatt nevneverdig skade av å bli spikret opp på to planker i solsteken, var det flere - inkludert disiplene - som ikke trodde på det blant andre Maria og Maria Magdalena fortalte.

"Vi gikk til graven for å smøret liket inn i oljer, men da vi kom dit, var det en fyr som sa at Jesus hadde blitt levende igjen og at han hadde dratt til Galilea!" sa de to damene.
"Galilea? Hva skulle han der?" spurte noen.
"Hva slags oljer?" spurte andre.
"Hvem var den fyren?" sa et par oppvakte sjeler, og det er det fremdeles ingen som vet. Noen spekulerer den dag i dag i at det kan ha vært Jesus selv som satt i graven da de to damene kom, for han hadde nemlig fått evnen til å forvandle seg etter den lange fredagen der han hang på korset. Men sannsynligvis var det bare en fyllik som snakket over seg godt hjulpet av en engel.

*

Jesus viste seg for vennene sine etter alle trodde han var død, men han forvandlet seg til en annen før han møtte dem. Det var sikkert gode grunner til at Jesus ikke ville stille som seg selv. Én av dem kan jo faktisk ha vært at han ikke ville skremme livskiten ut av de nokså enfoldige disiplene, men planen hans slo feil, for ingen trodde ham.

"Jeg er JESUS!"
Nei. 

Etter at Jesus forsto at han måtte vise seg i hele sin skrud hvis han skulle ha sjans til å overbevise dem, dukket han uventet opp midt i disiplenes middag. Han var ganske muggen over at de ikke hadde trodd ham tidligere.

"Hei, gutter! Tror dere meg nå?" ropte han i det han hoppet frem fra et dunkelt hjørne han hadde gjemt seg i.

"Satan i svarte HÆLVETE!" skrek Johannes som skvatt så han tisset litt i kjortelen.
"Ikke bann, din hodeløse tulling", svarte Jesus, og da skjønte alle at det virkelig var Jesus, for det var en intern spøk Jesus og Johannes hadde hatt helt siden Johannes hadde lurt Jesus til å fortelle ham at han kom til å dø av blodmangel (etter at kona til kong Herodes hadde krevd å se Johannes' hode på et fat).

*

Etter at Jesus hadde kjeftet litt på dem, ble stemningen straks bedre, og snart var det den samme spøkefulle tonen rundt bordet. Denne scenen er ikke dokumentert av Leonardo da Vinci, for denne gang hadde de bestilt et bord til ti og bedt om en ekstra stol, så det var trangt og uoversiktelig. Av forståelige grunner var ikke Judas Iskariot invitert.

Det ble mange middager de neste ukene. Jesus og disiplene hadde mye å snakke om, og de gode, gamle røverhistoriene ble fortalt om og om igjen, stadig med flere utrolige detaljer.

Historien der Jesus hadde børstet litt flass av skuldrene til en fyr de traff, ble til at han helbredet spedalske, og historien om at han delte matpakken sin med et par gjetere, ble til at han mettet fem tusen mennesker med to små fisker og fem små brød.

Middagene fungerte også som korte seminarer der Jesus fortalte disiplene hvordan de skulle forholde seg til livets mange små og store utfordringer. Peter var spesielt opptatt av politikk, i særdeleshet skattepolitikken som var et ganske nytt fenomen for dem på den tiden.

"Jeg er så drittlei av disse jålete romer-jævlene", sa Peter. "De går rundt og tror de er noe, og nå vil de at vi skal gi dem penger bare for å få lov til å leve i landet! Er det greit, synes du?"

Jesus så ettertenksomt på ham. Dilemmaet hans var åpenbart: Skulle han si til Peter at det var feil å betale skatt og risikere at romerne satte ham i fengsel eller drepte ham for skatteunnvikelse, eller skulle han si at det var riktig å betale skatt til romerne og dermed legitimere at romerne var herskerne?

Her prøver skatteetaten å gi inntrykk av at de bare tar en liten del av inntekten din


Jesus bestemte seg for å være litt vag. Noen ganger kan det være greit å la folk få gruble litt over svarene man gir. Gi rom for ettertanke og tolkning, liksom.

"Gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er", sa Jesus. Og der fikk de jammen noe å tenke på. Man kunne nærmest høre at de tenkte så det gikk varmt i toppen på dem, og Paulus skjønte at dette kunne gå galt hvis han ikke grep inn. Hva om disiplene trodde Jesus mente at de skulle være mot skatter og bomavgifter? Paulus så for seg en fremtid med mye mas. Derfor tok han på seg å være den voksne og sa: "Enhver skal være lydig mot de myndigheter han har over seg. Det finnes ingen myndigheter som ikke er fra Gud, og de som er ved makten, er innsatt av Gud."

Skattekåte politikere i alle land bør derfor være Paulus evig takknemlig. Det er imidlertid viktig for dem å huske på at de ikke er Guds utvalgte, men menneskenes utvalgte, for Gud fant opp demokratiet også. 

Og måker. Gud fant opp måkene også.

En av de mest kjente samtalene Jesus hadde med disiplene hendte rett før han skulle hjem til Gud. Det er ikke godt å si om Jesus allerede hadde bestemt seg for å stikke eller om han bestemte seg for å stikke etter han så hvordan disiplene reagerte på det han skulle si. Men det ble nå engang sånn at han fyrte av det som i etterkant har blitt beskrevet som "misjonsbefalingen" rett før han pakket med seg det mest nødvendige og flyttet hjem til faren sin.

Det Jesus sa var følgende "Gutta! Dere er en fin gjeng, og jeg synes vi har det gøy. Skulle ønske flere fikk være med på disse koselige kveldene!".

Det disiplene (Markus) sa at han hadde sagt var: "Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alt som Gud har skapt! Den som tror og blir døpt, skal bli frelst. Men den som ikke tror, skal bli fordømt. Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale nye tungemål, og de skal ta slanger i hendene. Om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem, og når de legger hendene på syke, skal de bli friske."

Så nå vet du det.

mandag 31. desember 2018

Dette skjer med deg i 2019

Du vet at det er her du får den, i år som i fjor og årene før det: Sannheten om din fremtid. Her er selveste horoskopet for 2019. Er du spent? Det bør du være.

Uansett om 2019 gir deg en (eventuelt flere) på trynet eller du får så mye bløtkake du vil ha, er det greit å være forberedt på hva som kommer. Særlig hvis det er bløtkaken du får i trynet.

***
ÅRSHOROSKOP 2019

Væren (21. mars - 20. april)

Som Vær er du vant til å stange hodet i veggen. Det er ingen ting som tyder på at veggene blir spart i 2019, dessverre. Verden blir bare dummere og dummere - og dette er Universets oppriktige mening - men siden planetens Værer er noen av de smarteste vi har, kan det ofte føles bedre å slå hodet i en betongvegg enn å måtte forholde seg til alle idiotene du må omgås.

Men - og her mener Universet at du må ta ansvar - du må ikke stange hodet i veggen når du kjører bil. Det kan gå ut over deg selv og andre, og selv om verden stort sett består av idioter, er idiotene de eneste vi har. I 2019 vil du dessuten bli veldig overrasket over at en du har undervudert kraftig viser seg å være deg totalt overlegen. Universet anbefaler at du snarest og uten opphold blir venn med denne personen.

Råd: Bruk hjelm

Din største fordel i 2019: Genene dine
Din beste egenskap i 2019: Du er god til å snekre
Din verste egenskap i 2019: Du tar ikke råd
Din største ulempe i 2019: Du kommer ikke til å bruke hjelm

*

Tyren (21. april - 21. mai)

La 2018 dra tilbake dit det kom fra. For det var aldri helt ditt år, var det vel? Eller vi kan si det slik om du vil: Det er rom for forbedring i 2019. Og det er jo bra.

Universet ber deg se etter det positive i året som kommer. Smil til verden, og verden kommer til å smile tilbake. Universet antar du at forstår smilingens begrensninger. Det er ingen som ønsker at du skal gå rundt som en lallende dust og glise til en hver lyktestolpe, og det er viktig at du ikke smiler for mye til din nestes ektefelle eller asen. Sånt blir det bare trøbbel av.

I 2019 vil du oppleve at en du trodde var skikkelig sur på deg ikke var det likevel. Vedkommende er fly forbanna og bør holdes unna skarpe gjenstander, fersk dritt og varm væske.

Du kan risikere å vinne i Lotto, men før du kjøper en kupong, vil Universet at du skal sette deg inn i regjeringens spillpolitikk. Det kan dessuten være lurt å sjekke Norsk Tippings regnskaper. Da vil du skjønne at banken alltid vinner.

Råd: Gå på godt opplyste steder

Din største fordel i 2019: Du er litt mørkredd
Din beste egenskap i 2019: Du er litt mørkredd
Din verste egenskap i 2019: Du er litt mørkredd
Din største ulempe i 2019: Du er litt mørkredd

*
Tvillingen (22. mai - 21. juni)

Hvis du er en Tvilling uten å ha en tvilling, vil du ha en følelse av at noe mangler i livet ditt. Du har alltid prøvd å fylle det tomrommet med alt fra sex til dop via en hel masse sjokolade og kanskje litt jobb.

Det må du slutte med, og heldigvis for deg, blir det uhyre enkelt i 2019. Året er perfekt for deg som vil slutte med noe du ikke vil fortsette med. Vær obs på at det ikke trenger å være en avhengighet av noe slag, det kan hende at du bare er litt lei av deg selv - særlig når du hele tiden påpeker andres feil og ikke ser noen av dine egne. Seriøst: Skjerp deg.

Hvis du er Tvilling og har en tvilling er du enten helt forvirret eller helt i vater. Uansett sier Universet at du egentlig har det ganske bra, men at du ikke må gå med sokkene dine i mer enn én dag. Ingen bør det. Sokker og undertøy skal byttes hver dag. Få tvillingen din til å minne deg på det.

Råd: Le av deg selv

Din største fordel i 2019: Ørene dine. Vask dem og bruk dem.
Din beste egenskap i 2019: Du snakker ikke så mye som i fjor
Din verste egenskap i 2019: Du lytter for lite
Din største ulempe i 2019: Ørevoks

*

Krepsen (22. juni - 22. juli)

Det er to typer krepser: De som elsker grøt og de som ikke gjør det. Hvis du er en kreps som elsker grøt, skal du fortsette å kose deg med det, men hvis du ikke liker den gørrete substansen, får du et tøft 2019. Universet sier at alle som er født i Krepsens tegn må spise mye grøt i 2019. Visstnok har det noe med klimautfordringene å gjøre.

Du er flink med blomster. Det skal du ha. For selv om ingen andre mener at du er flink med blomster (de mener tvert i mot at du er helt elendig) kan Universet fortelle at ugress også har rett til liv, og du har så vidt Universet vet, aldri drept en eneste løvetann. Løvetenner og andre utsatte planter lever trygt hos deg, men du kan godt vanne mer 2019.

Råd: Gå oftere til fotpleier.

Din største fordel i 2019: Du er tallblind
Din beste egenskap i 2019: Du er fremsynt. Noen ganger.
Din verste egenskap i 2019: Du er ikke nok fremsynt
Din største ulempe i 2019: Toppskatten

*

Løven (23. juli - 23. august)

Tendensene du har til å trolle folk på nett blir mer markant i 2019. Plutselig vil du få en trang til å fortelle hele verden hva som egentlig er sant - for det er det bare du som vet. Tror du. Dessuten er det bare de virkelig intelligente som klarer å formidle ironi gjennom tastaturet, og du er ikke en av dem. I 2019 vil det bli enda mer upopulært å være en som formidler fake news, så ikke del lenker på Facebook, for du er virkelig ikke i stand til å se hva som er sant og hva som bare er rør. Kjemp mot dem som vil bruke deg til å spre dritt i sosiale medier. Det er din viktigste jobb i 2019.

Men tross alt er det ditt brennende ønske om en bedre verden som får fornuften fin til å ta ferie. Universet anbefaler imidlertid at du engasjerer deg i lokalpolitikken og at du slutter å kommentere innlegg på Facebook. Områder du bør være opptatt av er eldreomsorg og skolepolitikk.

Råd: Ikke tro at du er smartere enn folk flest.

Din største fordel i 2019: Lokalvalget
Din beste egenskap i 2019: Kakebaking
Din verste egenskap i 2019: Lathet
Din største ulempe i 2019: Folk flest

*

Jomfruen (24. august - 23. september)

Du har vært snill i 2018. Det kan ikke fortsette. Universet sier at det er fint å være snill, men at alt har en grense. De småfuglene du har matet i 2018 har fortalt til alle de kjenner at et hvert fjærkre har rett til kilovis med ferske solsikkefrø hver uke, og nå tror alle fugler små de er at mennesker som ikke gir dem mat er onde skapninger som er ute etter å sulte dem ut. Sånt blir det mye uro av, og det er ingen tjent med.

I 2019 skal du derfor tenke mer på deg selv. Og dine aller nærmeste. Det inkluderer ikke nebbete vesen som piper om oppmerksomhet rett utenfor vinduet ditt. Jorden har nok av feite, sure pippipper.

Råd: Ikke del matpakken din med noen.

Din største fordel i 2019: Sparekontoen din
Din beste egenskap i 2019: En gryende kynisme
Din verste egenskap i 2019: Plystring
Din største ulempe i 2019: Fristende brødsmuler

*

Vekten (24. september - 23. oktober)

Religion vil spille en stor rolle i livet ditt i 2019. Universet sier at det ikke spiller noen rolle om religionen er kjent eller om det er en du dikter opp selv. Hvis du ikke allerede tror på en gud, kan ett alternativ være å finne noe som inspirerer deg og deretter opphøye det litt. Universet advarer imidlertid mot at du begynner å tilbe en levende person selv om denne personen er usedvanlig god i fotball eller en annen sport.

Universet anbefaler at du og guden din finner en måte å leve på som gjør at jorden blir et bedre sted når du drar herfra enn da du kom. Mens du venter på din guddommelige oppvåkning, kan du begynne å plukke plast fra nærmeste strand.

Råd: Lær deg å spille munnharpe.

Din største fordel i 2019: Sukkeravgiften
Din beste egenskap i 2019: Selvironi
Din verste egenskap i 2019: Sløsing
Din største ulempe i 2019: Tilværelsens uutholdelige letthet

*

Skorpionen (24. oktober - 22. november)

Du er en av dem som har spist mest frukt i 2018. Det skal du fortsette med, men siden du også er den som har spist mest sånn helt generelt, vil Universet at du skal roe deg litt ned i 2019. Universet anbefaler regelmessig faste. I det minste mens du sover.

2019 vil preges av utferdstrang for verdens skorpioner. Derfor anbefaler Universet at du lager en app der skorpioner i alle land kan bo hos hverandre og lære av hverandre. Dere vil oppdage at dere har mer til felles enn stjernetegnet. Sannsynligvis er det for eksempel flere av dere som i løpet av 2018 har overdoset på klementiner.

Råd: Ikke bruk mer penger enn du tjener. Bruk flere kalorier enn du spiser.

Din største fordel i 2019: Forbudet mot styrepinne på raketter
Din beste egenskap i 2019: Humøret
Din verste egenskap i 2019: Humøret
Din største ulempe i 2019: Været

*

Skytten (23. november - 21. desember)

I 2018 var du ikke sosial nok. Det vil endre seg i 2019. Universet sier at Skytten vil treffe nye venner i løpet av første halvår, og det er ikke bare et forsøk på et morsomt ordspill. Skytter i alle land, men spesielt i nordlige deler av Trøndelag, vil få en drøss av nye bekjentskaper, en del nye venner - og for de Skyttene som er single eller som kommer til å bli det i 2019 - vil én av vennene vise seg å bli helt spesiell.

Skytten vil få både oppturer og nedturer i 2019, men de fleste oppturene er knyttet til det merkantile, sier Universet. Det betyr nødvendigvis ikke at Skytten skal shoppe seg til lykke, men det der verdt et forsøk.

Råd: Vaksiner deg.

Din største fordel i 2019: Tennene dine
Din beste egenskap i 2019: Utholdenheten
Din verste egenskap i 2019: Musikksmaken
Din største ulempe i 2019: Avgiftsøkning på diesel

*

Steinbukken (22. desember - 20. januar)

I 2019 vil du oppleve en konflikt med en venn, et familiemedlem, en kollega eller en kjæreste. Konflikten kan være alvorlig eller bitte liten. Uansett alvorlighetsgrad, sier Universet at dette er en del av livet, og at dere begge bare må skjerpe dere og oppføre dere som voksne folk. Dersom konflikten blir så alvorlig at en av dere slår eller begynner å grine, anbefaler Universet at den som slår umiddelbart blir politianmeldt, og at den som får den andre til å grine sier unnskyld og slutter å oppføre seg som en dust. Den som begynner å grine bør også gå litt i seg selv, for det er ikke alltid det er nødvendig å ta til tårene.

2019 vil også bringe et par skikkelige lykkelige øyeblikk for Steinbukken. Øyeblikkene er knyttet til barn eller dyr som snubler.

Råd: Ikke le så høyt.

Din største fordel i 2019: Resultatet av kommunevalget
Din beste egenskap i 2019: Søvn
Din verste egenskap i 2019: Snorking
Din største ulempe i 2019: Pollen

*

Vannmannen (21. januar - 19. februar)

Vannmannen er pedagogisk og tålmodig. Det begynner å bli nokså kjedelig. I 2019 anbefaler Universet at du begynner med ett glass rødvin hver kveld eller en sjokolade til lunsj.

Verdens Vannmenn vil bidra positivt til 2019, særlig når det gjelder å få opp prisen på aksjer i gråmarkedet. Dessverre er det ikke Vannmannen som kommer til å tjene på det, men aksjemarkedet består av representanter for samtlige stjernetegn. Universet har nesten gitt opp å gi Vannmannen råd, men siden den økonomiske konsekvensen av Vannmannens feilslåtte optimisme er så pass stor og siden den påvirker så mange, vil Universet likevel minne om at man ikke må kjøpe aksjer for mer enn det man kan tåle å tape.

Råd: Ikke kjøp aksjer i bedrifter som begynner på K. Eller M.

Din største fordel i 2019: Forbrenningen din
Din beste egenskap i 2019: Vinduspussing
Din verste egenskap i 2019: Binge-seing av Netflix-serier
Din største ulempe i 2019: Tabloidaviser

*

Fisken (20. februar - 20. mars)

I 2019 må du passe deg for virus. Du vil bli syk, men hvor syk du blir er avhengig av hvor flink du er til å ta tran. Fisken vil - ironisk nok - også oppleve at 2019 er et toppår for gnagsår. Universet vil helst ikke tas til inntekt for kommersielle produkt, men Compeed er uovertruffen når det gjelder å dekke til og lindre gnagsår.

Fiskene vil oppleve stor suksess i kjærlighetslivet eller i karrieren i 2019. Den eneste mulighet til å oppleve suksess både i kjærlighetslivet og i det profesjonelle livet er hvis du blir sammen med sjefen din, men det gir i så fall en kortvarig lykke for karrieren.

Råd: Ikke ligg med sjefen.

Din største fordel i 2019: Håndsprit
Din beste egenskap i 2019: Vennlighet
Din verste egenskap i 2019: Sleiphet
Din største ulempe i 2019: Sjefens sjef


lørdag 22. desember 2018

Dumbos utenomjordiske bestemor

- Hva er det? spurte min kjære bekymret.

Vi holdt på med det vi to holder på med når vi har det skikkelig hyggelig: Vi ser en film mens jeg ligger på fanget hans og blir massert i hodet.

- Det er ikke noe, jeg måtte bare legge hodet litt annerledes, for øret mitt hadde brettet seg litt, sa jeg og begynte å telle inni meg: Tusen og én, tusen og to, tusen og tre, tusen og fire ...

*

Ørene mine er store, og så vidt jeg kan se på bilder tatt av meg som baby, har de alltid vært store. Sånn er det bare. De er en del av meg, og for hvert år som går blir jeg flinkere til å tenke på at jeg er heldig som i det hele tatt har ører, for det finnes faktisk folk som ikke har det.

Men det holder hardt, for jeg er gift med en fyr som benytter en hver anledning til å minne meg på at jeg ser ut som Dumbos bestemor.

Dette er et relativt nytt bilde som viser forholdet
mellom lengden på øret mitt og lengden på ansiktet. 
Dette bildet er 50 år gammelt og viser at øret allerede
da var lengre enn avstanden fra munn til øyenbryn 
Dumbo. Selv jeg ser at det er en viss likhet.

I tillegg til at ørene er store - eller kanskje dette er årsaken - har jeg en slags pigg av brusk bak hvert øre. Første gang min kjære oppdaget piggene holdt han på å le seg fordervet. Han kaller dem antenner, og mistenker at jeg et et utenomjordisk vesen som bare venter på en oppkalling fra moderskipet.

*

Det går knapt en uke uten at han stiller dumme spørsmål om planeten min. Hvis han hører Elvis på radioen spør han om Elvis og jeg kommer fra samme planet og om det er sant at han lever. Hvis han ser et fly kan han finne på å spørre om jeg kommer til å fly opp til moderskipet selv når det kommer og henter meg eller om de har andre måter å få meg opp på. Det meste kan assosieres med ørene mine, visstnok.

Felles for spørsmål eller frekke kommentarer er at de kommer kjapt. Det gjorde de ikke denne gang. Jeg rakk å telle til tusen og tolv før han sa:

- Lå ØRET DITT I BRETT? Det må ha vært litt av en operasjon, sikker på at du fikk ordnet det bare ved å flytte litt på hodet.

- Var det den beste kommentaren du klarte å finne på? Etter flere sekunder? Herregud, du har tapt deg, sa jeg og reiste meg for å hente en ny Farris.

Kombinasjonen av at jeg reiste meg litt for fort og at jeg tråkket på teppekanten, gjorde at jeg ble litt ustø et øyeblikk.

- Hahahaha! Tippet du fordi øret ditt brettet seg ut? Flapp, flapp, flapp, hermet han etter lyden av et kjempeøre som foldet seg ut.

Jeg droppet Farris og bestemte meg for å legge meg. Filmen vi så på - Hangover II - var ikke engang ferdig, men det var jeg. "Flapp, flapp, flapp. HAHAHAHA!", var det siste jeg hørte før jeg sovnet. Det er mulig han snakket i søvne, men alt er bedre enn snorking.

"Flapp, flapp, flapp," var også det første jeg hørte da jeg noe vaklende sto opp i morges.

- Har du ligget med øret i brett igjen? Retter det seg ut nå? Ikke rart du sliter med ujevn vektfordeling! fniste han fra sin side av sengen.

 Dette kan bli en svært lang juleferie. Hvis vi ikke ses i 2019, har jeg flyttet tilbake dit jeg kom fra.

Mye kan tyde på at jeg har ligget med øret i brett fra jeg var nyfødt

mandag 17. desember 2018

Do's and don'ts på sykehus

Jeg har ligget på sykehus. Med nyrestein. På et firemannsrom.

Jeg likte ikke folk før, og jeg liker dem enda mindre nå.

*

Eller - det er ikke helt korrekt. Dessuten var én av de andre pasientene skikkelig hyggelig, og en annen hørte jeg nesten ikke noe til. De to andre lever bare fordi jeg er et anstendig menneske som ikke er så keen på å bevege meg for mye når jeg har 1) store smerter, 2) er dopa, 3) er nyoperert og/eller 4) henger fast i diverse ledninger via nåler i armen min.

Du kan bli lagt inn på et sykehus når som helst. Jeg håper ikke du blir det, men hvis du skulle være så uheldig - eller heldig, ettersom hvordan man ser på livet - vil jeg hjelpe deg slik at oppholdet ditt blir så bra som mulig.

Når du blir innlagt, får du som regel en sånn i hånden. Det er ikke vondt.

For det første: Ikke drep noen
Det er ikke lov, og du kommer ikke til å føle deg så bra etterpå som du tror når du ligger der og ergrer deg over folk som snorker.

Det kan være fryktelig fristende å dra til noen som - la meg ta et eksempel fra virkeligheten - har holdt deg våken en hel natt og ca klokken halv åtte drar opp telefonen for å fortelle alle venninnene sine at hun har sovet såååå godt og at hun ikke har hørt én eneste lyd fra de andre på rommet.

Ikke slå. Ikke drep noen. Du kommer sannsynligvis til å angre.

For det andre: Bruk ørepropper
De hjelper ikke alltid (faktisk kan de fungere som forsterkere i noen tilfeller) men når man er på sykehus er alt som får tiden til å gå bra, og det tar ganske lang tid fra du drar i snoren til en sykepleier kommer inn. Det tar også ganske lang tid å forme øreproppene til noe du klarer å stappe inn i øregangene.

Er du heldig har den gamle kjerringa dødd i mellomtiden. Sånt skjer.

For det tredje: Ta parti
Hvis du opplever at to av de du deler rom med begynner å krangle, så ikke hold deg nøytral. Nøytralitet kan hjelpe den verste av de to til å vinne. Husk det. Alltid. Dessuten er det en søt hevn å holde med den du liker minst dårlig.

For det fjerde: Spør om hjelp
Hvis du for eksempel ligger ved siden av et snobbete hespetre som åpenbart er en oppmerksomhetssyk hypokonder, og som etter to oppfordringer fra deg ikke skrur av lyden på mobilen, er det lurt å ringe i snoren du har ved sengen og be sykepleieren som kommer inn om å bistå.

Du kan bruke min replikk, den virket ganske bra: "Du, nå har jeg sagt ifra til hun som ligger i nabosengen to ganger om at hun må skru av lyden på mobilen sin MEN HUN VIRKER VELDIG SENIL SÅ JEG TROR IKKE HUN FORSTO HVA JEG SA."

For det femte: Be om mer dop
Smerteskalaen går fra 1 til 10. Du bør greie å leve med alt under 3, jeg går på jobb med alt opp til 6 og hvis jeg begynner å grine, ligger jeg sannsynligvis rundt 8. For meg er 10 nyrestein og migrene, sterkt lys, røyklukt og to kjerringer som breker omtrent like høyt mens de snakker om fargen på slimet den ene hoster opp.

Sykepleieren som kom inn og så meg vri meg i smerter under disse sammenfallende omstendigheten var kjapp i oppfattelsen. Hun ga tre ordre: A) Lukk igjen gardinene, B) Gå ut på gangen hvis du har besøk og C) Få mer morfin hit. Nå!

I det morfinen slo inn oppfattet jeg at den slimhostende kjerringa protesterte mot å dra for gardinene for hun ville se solen (tenk Ibsen), og at hun i alle fall nektet å flytte seg og besøket sitt en millimeter, for nå hadde de jo akkurat kommet tilbake etter en lang og avslappende røykepause. Både den innrøkte kjerringa og besøket hennes mente det var andre som burde ta hensyn, og jeg hørte meg selv rope "Kom hit så skal jeg banke det slimete trynet ditt flatt, din syfilisbefengte rotte!" men siden ingen kom ble de enten veldig redde eller så hørte de bare en masse snøvling.

For det sjette: Hold kjeft
Når du våkner opp fra operasjonen er du ikke så klar i hodet som du tror. Ditt første instinkt bør derfor være å holde meningene dine for deg selv. Det kan nemlig være ubehagelig å huske bruddstykker av samtaler du har hatt med leger og andre på postoperativ avdeling.

Jeg har for eksempel lurt fælt på hvorfor jeg snakket så mye om NRK-serien Le Bureau, og husker veldig godt at jeg følte meg på topp rent intellektuelt da kirurgen min kom bort for å forklare om inngrepet jeg akkurat hadde våknet fra. Han sa at han hadde greid å fjerne steinen, men at de måtte etterlate noe han kalte en stent som skulle holde veien åpen fra nyren til blæren. Da jeg forsøkte å oppsummere den eleverte samtalen vår ved å si "Så du har rett og slett satt urinlederen min under administrasjon", klasket han hånden i pannen, sa noe til en sykepleier og gikk.

For det sjette: Ikke vær flau
Du vil få spørsmål om du har tisset, og du vil få spørsmål om eller når du sist hadde avføring. Du blir til og med oppfordret til å prompe hvis du har blitt operert i magen, for da pumper de opp magen din med gass for å se bedre hva de driver med. Gassen må ut, og tro meg: Du vil ha gassen ut. Du kommer til og med å få vondt i skuldrene av all gassen du får i deg. Promp under dyna og husk at de som høres som regel ikke lukter.

For det syvende: Pass på at kateterslangen ikke er tett
Kateter, ja. Første gang jeg hørte at de hadde tenkt å stappe et kateter inn i urinrøret mitt var jeg sikker på at jeg var kommet et sted der de skulle eksperimentere på meg, og at familien allerede hadde fått vite at jeg var død.

Kateter i sykehus-sammenheng er imidlertid et tynt rør som føres opp gjennom tissen din. Jeg vet. Det skal egentlig ikke noe opp der, men det er i det minste ikke et slags skrivebord de bruker, for det hadde vært veldig uhensiktsmessig.

Når du ligger der med en slange ut av tissen, kan du bare slappe av. Du trenger ikke gå på do. Du vil ikke engang merke at du må på do, for i stedet for at urinen langsomt fyller opp blæra, risler den bare videre ned i en pose som henger på sengen din. Kateter er Universets måte å fortelle deg at du kan ta en pause. Bruk pausen til å hvile, for snart skal noen røske kateteret ut av deg.

Hvis det imidlertid bli en brett på den slangen eller at den av annen grunn ikke klarer å føre urinen ned i posen, vil urinen fylle opp blæra uten å ha noe annet sted å gå. Da vil du kjenne at blæra prøver å revne, at hele buken din prøver å avlaste uten å klare det og da har du plutselig en hel mage som blir desperat etter å bli kvitt fluidumet der inne. Sånt gjør vondt. En 7'er vil jeg si.

For det åttende: Dekk deg til
Noen ganger må man ut å gå litt. Det er anbefalt for alle som er operert: Få igang blodpumpa, ellers kommer blodproppene til å stå i kø.

Hvis du må ut og gå, så ta på deg badekåpen du blir tildelt (eller dine egne klær). Den korte sykehusskjorten dekker nemlig ikke alle like godt. Spesielt ikke hvis du går bøyd. Og svært mange av dem som ligger på sykehus går mer eller mindre bøyd de første gangene de er på beina.

Regelen er: Hvis avstanden mellom hodet ditt og gulvet er mindre enn den normalt er, er det sannsynlig at rompa di får en mer fremtredende rolle.

Så: Dekk. Deg. Til.

For det niende: Ikke vær en jævla rasist
Hvis du fra før er en snobbete, oppmerksomhetssyk, selvopptatt hypokonder, så ligg stille og hold kjeft. Det er bare flaut når du begynner å snakke engelsk til en sykepleier fordi hun er mørk i huden fordi du trodde du "våknet opp på landstedet vårt, og der er det så mange utlendinger". Det hjelper ikke når du prøver å ro deg inn igjen ved å spørre "Men hvor er du fra, da lille venn, for du er jo ikke fra Norge".

Hvis du ligger ved siden av en sånn idiot, så minn deg selv på første punkt: Ikke drep noen. Selv ikke med en pute.

For det siste: Ikke fornærm dem som hjelper deg
Etter et par komplikasjoner natten etter operasjonen måtte Aker kalle inn ansatte som hadde hjemmevakt til å betjene CT-maskinen. Jeg ble trillet gjennom ganger, over dørstokker og inn og ut av heiser. Ved én anledning ble ikke urinposen med da sengen min trillet videre, og det var jeg som merket det først. Gjett hvordan.

Vel fremme ved nattens CT-session fant de ut at døren som var bred nok til å trille en seng gjennom var ødelagt, så jeg måtte gå fra gangen og inn gjennom et par rom. Jeg reiste meg tappert opp og var forberedt på å få gjort dette raskt. Jeg holdt urinposen i den ene hånden og samlet sykehusskjorten sammen med den andre. Da så den ene sykepleieren at jeg var NAKEN nedentil, og for min egen del måtte hun for alt i verden finne noe jeg kunne ta på meg.

Hun løp rundt som en hodeløs høne, mens jeg satt og ropte "Det gjør ikke NOE for meg, hvis det ikke gjør noe for dere. Vi er helt alene her. Alle andre sover!". Sykepleieren kom tilbake med et fortvilet uttrykk i ansiktet. Hun hadde ikke funnet noe hun anså som passende for meg. Ingen truse, ingen CT, liksom.

Jeg begynte å bli lei av å være våken, og jeg var veldig lei av å ha vondt. Det eneste som sto mellom meg og en forklarende diagnose, var 20 meters gange med litt trekk i de nedre regionene. Men de sykehusansatte var livredde for å utsette meg for noe jeg i ettertid kunne komme på at var krenkende.

"HØR! HER!" brølte jeg til slutt, "Hvis dere ikke har sett en naken dame-tiss har dere ikke lang nok utdannelse!". I ettertid ser jeg at jeg kunne brukt andre ord og innestemme, men du må være forberedt på at ikke alle tror du er like oppvakt når du ser sånn ut:



*

Jeg har muligens blitt enda mer misantropisk enn det jeg var, men jeg er mye mer imponert av sykepleiere, leger, portører, rengjørere og hjelpepleiere. Tenk så mye rare folk de må forholde seg til! Hver eneste dag på jobb må de trøste, tørke, stikke, kutte, lytte, forstå, mekle, forklare ... de må se oss på vårt verste og likevel gjøre sitt beste.

Jeg håper de slipper å se deg. Eller meg. Og at de som vil får fri til jul.

lørdag 3. november 2018

Pedofil brannstifter

Noen ganger møter man mennesker som umiddelbart gjør inntrykk. Du kan bli imponert av en kommentar, blendet av et smil eller - som meg - fly forbanna bare av å se trynet på noen.

Heldigvis er det ikke ofte jeg får lyst til å dra til noen bare av å se dem. Det er så sjelden at jeg ikke kan huske det har skjedd. Men kombinerer du et arrogant oppsyn med selvrettferdighet, håper jeg du selvantenner rett foran meg, og jeg kommer ikke til å bruke en dråpe av Farrisen min for å slukke brannen.

***

Torsdag kveld møtte jeg en mann som irriterer meg enda. Og i dag er det lørdag.

Han har et oppblåst selvbilde, han legger skylden på andre for oppførselen sin, han er slem og han er en stor, selvopptatt egoist.

Han utnytter unge kvinner, han innbiller seg at hvis HAN bare ønsker seg ting hardt nok, så får han det og han har antakelig et par alvorlige mentale forstyrrelser.

Dessuten tror jeg at han er brannstifter og barnemorder.



Kona hans arvet nemlig barndomshjemmet sitt - et stort hus med en diger hage - og en dag brant hele huset ned. Etter det fikk jævelen mulighet til å starte sitt eget byggmester-firma. Han skilte ut tomter fra hagen og bygget en drøss med villaer.

Etter brannen døde de to små tvillingene deres. De påstår at de døde som et resultat av at kona ble syk etter brannen og at hun på et vis overførte sykdommen via morsmelken til de to små, men det tror jeg ikke på.

Sannheten tror jeg er at han tente på huset for å få forsikringspengene og mulighet til å bygge hus i hagen, og at han drepte ungene fordi de sto i veien for karrieren hans.

*

Ok, så er jeg litt usikker på det med barnedrapene, men denne fyren er så uspiselig at han er troende til hva som helst.

Pedofil er han også. Det innrømmet han faktisk torsdag kveld.

For ti år siden møtte han en 12-13 år gammel jentunge som han kysset. Sånt er ikke lov, så vidt jeg vet. Ikke bare det, men han lovet henne at det skulle bli dem to og at de skulle rømme sammen til et eller annet fantastisk land.

På det tidspunktet var han til og med gift.

Den stakkars kona som takket være denne pedofile mordbrannstifteren både hadde mistet barn og barndomsminner, må jo ha blitt skikkelig skadet av å leve sammen med denne psykoen, men hun holdt ut, og jammen virket det ikke som hun var ganske bekymret for ham også.

*

I til sammen to og en halv time satt jeg og hørte på denne ynkelige mannen. Jeg var så sint at jeg nesten ikke klarte å sitte stille. Heldigvis fikk jeg en pause etter omtrent halvannen time, for - jeg vet ikke hvordan det er med deg, men - jeg blir veldig tissetrengt av å forholde meg til idioter.

Etter at jeg hadde vært på do, ble jeg nødt til å høre på den fryktelige mannen igjen. Gudskjelov varte det ikke så lenge før han døde. Jeg mistenker at han tok livet av seg, og samme kan det være. Verden er et bedre sted uten ham. Selv om kona synes det var trist der og da, tror jeg hun snart kommer til å forstå at hun har det bedre uten ham.

Da han døde reiste jeg og alle som satt rundt meg opp for å klappe. Vi klappet og klappet. Helt til fyren sto opp fra de døde og bukket til oss. Da klappet vi enda mer.

***

- Hva synes du? spurte min mann da vi gikk fra teateret for å ta t-banen hjem.
- Jeg er rasende! svarte jeg. - Jeg fordrar ikke sånne typer. Han skylder på andre for oppførselen sin, han sutrer over at han "bare har bygget hus når han egentlig ville bygge tårn", han mener han har noe inni seg som han ikke kan styre og han utnytter alle andre. For en ynkelig mann! Pføy!
- Pussig. Jeg ser ham ikke sånn i det hele tatt, svarte min mann. - Jeg ser ham som en mann som jobbet mot et mål.
- Han hadde ikke noe annet mål enn å gjøre sitt eget liv mest mulig enkelt for seg selv. Jeg HATER SÅNNE FOLK!

Grunnen til at jeg ropte kan ha vært at t-banen kom kjørende, men jeg ropte nok unødvendig høyt, for ekteparet i 60-årene som sto ved siden av oss ble veldig oppmerksomme.

- Han er en PEDOFIL PYROMAN og en MORDER! skrek jeg, og ekteparet bestemte seg for å ta en taxi i stedet for å risikere å dele en t-banetur med meg.
- Det har du vel ikke grunnlag for å si, sa min mann forsiktig.
- Grunnlag, punnlag, geipet jeg.

- Men han sa jo at han hadde veldig dårlig samvittighet, sa min mann som jeg et øyeblikk mistenkte for å være en del av en verdensomspennende organisasjon av menn som støtter hverandre uansett grad av dumskap.
- PISSPREIK! hylte jeg. - Han hadde ikke et fnugg av samvittighet, folk som ham sier sånt for å få sympati. Hvor naiv er du egentlig? Arrrgh! Mannfolk er faen døtte meg idoter alle sammen!
- Burde du ikke roe deg litt ned nå? undret han. - Likte du ikke stykket?

Men det gjorde jeg jo. Jeg likte det veldig godt, faktisk.

Så takk til Henrik Ibsen, Byggmester Solness og Mads Ousdal. Jeg er fremdeles opprørt, men jeg har snakket med innestemme siden fredag og jeg begynner så vidt å klare å skille skuespill og virkelighet.