Russ 87!

Russ 87, altså. Det var årgangen sin, det. Vi var akkurat passe snille, akkurat passe fulle, akkurat passe trøtte og akkurat passe rampete. Så vidt jeg vet.

Men hva vet jeg. Jeg hadde årets reneste russedress da 18. mai kom, for jeg hadde stort sett lungebetennelse hele mai. I tillegg jobbet jeg på Gunnars Marked og var politisk aktiv. Og totalavholds.

Men det ble folk av meg også. Og det ble jaggu bra folk av resten av kullet.

Nyutsprugne russ anno 1987

De fleste av disse flotte menneskene har jeg kontakt med i dag. Ikke daglig, og kanskje heller ikke hvert år, men innimellom ser jeg dem på gaten, noen møter jeg til en skravlings over en kopp te og andre chatter jeg med på Facebook.

Nesten hver dag ser jeg at en av dem har postet ett eller annet på sosiale medier, og dermed vet jeg litt om livet deres slik det er nå - og så sender jeg dem en vennlig tanke eller en vennlig tommel. Snart 30 år etter vi tok eksamen.

De vet antakelig mye mer om meg enn jeg vet om dem, for jeg er en patologisk oversharer. Det er forresten ikke noe som har kommet med Facebook, sånn har jeg nok alltid vært.

*

Facebook bør nomineres til en pris. Kanskje ikke fredsprisen, men det må da være noen som verdsetter det å holde kontakten med gamle venner høyt nok til i det minste lage et diplom?

Selv de som løp Holmenkollstafetten i går fikk diplom. Til og med alle som har svømt 25 meter eller gått på søndagsskolen har fått en eller annen utmerkelse, og da bør et verktøy som daglig gir folk en sjanse til å gi andre mennesker tommelen opp jaggu fortjene ett eller annet.

Nå får vel Mark Zuckerburg lønn så han klarer seg, men det virker ikke som han er så opptatt av penger, for han gir dem jo bort hele tiden, så kanskje han heller ville hatt en medalje? Eller et pent kort?

*

Jeg lurer på hvordan Mark Zuckerburg var da han var 19 år? Litt sjenert og nerdete, kanskje? Hvis du som leser dette er ung, så husk på at du må være snill med nerder. De kan bli sjefen din en dag.

Uansett hvem du er og hvor gammel du er, vil jeg at du skal være snill med alle uansett om de er nerder eller ikke. Smil til verden selv om du risikerer å få en støvel i trynet. I de fleste tilfellene vil du få et smil tilbake, og da har du gjort verden til et litt bedre sted.

*

Du bør smile til russen også. De kan hende de holdt deg våken i natt med sanger som er så hinsides all fornuft og vett at du gremmes, men smil likevel. Du kan jo smile av dem inni deg, og til dem utenpå?

Det hjelper ikke å kjefte, og hvis du irriterer deg, går det bare ut over deg selv og dine nærmeste omgivelser.

Når de ble folk av Russ 87, blir det folk av Russ 15 også. Bare gi dem noen år. Og send dem en vennlig tanke når du tipper pensjonsalderen og sitter på en cruisebåt i Karibien.