Helten

Vi så på tv. Jeg lå med hodet i fanget hans. Det gjør jeg nesten hver kveld. Han har fjernkontrollen mot at han masserer meg i hodet, nakken eller ryggen. Bikkja lå oppå bena mine. Det kunne virke som ren idyll.

Som regel går massasjen etter boken. Eller det vil si: den går etter mine instrukser, og jeg har jo ikke skrevet bok.

Jeg kan ikke bruke begrepene høyre, venstre, opp og ned, for vi er aldri enige om hva som er høyre, venstre, opp og ned. Han tror at jeg ikke kan forskjellen på høyre og venstre, så han gjør alltid motsatt av det jeg sier (siden jeg bare kan høyre, er det jo delvis riktig) og hvis jeg sier "opp!" og mener "opp mot taket", tenker han at "opp" er mot hodet. "Ned!" er mot baken i hans hode, men jeg mener (som oftest) at det er ned mot sofaen jeg ligger på.

Derfor er jeg nøye når jeg kommanderer. "Litt mot skulderbladet - det som er nærmest taket" eller "opp MOT HODET, ikke taket". For selv om han alltid tenker at opp er mot hodet, hender det at han prøver å skjønne hva jeg mener med opp, og da blir det bare tull hvis jeg for en gangs skyld har snakket hans språk.

*

Presisjon er ekstremt viktig.

Når massasjen gjøres riktig, er det alltid enten Top Gear eller Bilfikserne på tv. Det er ikke tilfeldig. Han har valgt program og gjør som jeg sier av ren vane. Eller frykt for at jeg skal forlange å se på noe annet.

I går var det ikke en bilmotor å finne på noen av de rundt 100 kanalene vi betaler for. I stedet ble det Sean Connery på Alcatraz. Og det var tydeligvis ikke spennende nok.

- Kan du massere litt hardere rett under skulderbladet? ba jeg.

Så tok det omtrent 10 sekunder før trykket ble så svakt at det gjorde vondt verre. Jeg gjentok oppfordringen. Trykket på den spente muskelen økte for en liten stund, men så forsvant det igjen.

- Jeg leser DN, sa han.

Som om det var en god forklaring på manglende oppfølging.

Etter litt godsnakking/irettesettelse fra min side, fikk muskelen som fortjent. I nye 30 sekunder.

- Hva skjer? Hvorfor kan du ikke bare massere? sa jeg litt iltert.

Når man er SÅ nære å få løst opp i en muskel, er det veldig irriterende å ikke komme i mål bare fordi massøren ikke er dedikert.

- Jeg tok meg en snus, forklarte han.

Neste gang trykket mot muskelen forsvant kunne jeg høre grunnen: Han spiste potetgull.

- Herregud! Er du helt ute av stand til å gjøre to ting samtidig? spurte jeg.

Han mente at han gjorde minst tre ting. I tillegg til å spise potetgull og massere meg, fulgte han med på filmen.

Men når man ikke vet at Sean Connery er helten, har man ikke fulgt med på filmen. Til og med bikkja skjønner hvem han skal bjeffe på. Og det er ikke han kjekke med grått hår og skotsk aksent.

Hvis jeg hadde fått lov til å legge ut bilder av min mann, hadde denne historien blitt illustrert med en annen helt