Jeg er naturlig blek. Svært blek. Nesten blåhvit. Hvis jeg besvimer på gaten, er det ingen som kommer til å bry seg om å ringe sykebil. Det skyldes ikke at Norge er et land befolket av empatiløse fjellaper, det skyldes sunn fornuft. Ingen vits i å bruke knappe helsekroner på noen som allerede er døde.
*
For jeg ser død ut hvis jeg ikke får litt sol på kroppen, og maiværet har så langt ikke bidratt til verken sinnets munterhet eller frisk ansiktsfarge. Derfor må jeg ty til solarium. Og siden jeg er redd for å bli tatt med rett til obduksjonsbenken hvis jeg skulle falle om, passer jeg på å gå innom Brun og Blid på jevnlig basis.
En annen grunn til at jeg med åpne øyne - ikke mens jeg ligger der, selvsagt, da bruker jeg ALLTID solbriller - soler meg til normal ansiktsfarge året rundt, er at jeg er organdonor, og jeg har en dyp frykt for at jeg ikke skal være helt død før noen begynner å fordele innmaten min.
*
Hvis du ikke er organdonor, vil jeg be deg om å bli det. Og hvis du synes det er ekkelt å tenke på at noen skal skjære i kroppen din, vil jeg minne deg på at du ganske sikkert ikke vil kjenne noe og at du kan redde en haug av mennesker.
Tenk også litt på dette: Hvis du hadde trengt et par nye lunger; ville du sagt nei hvis du fikk tilbud om et par pent brukte? Hvis du hadde takket ja, er du faktisk nødt til å fylle ut et donorkort hvis du ikke allerede har gjort det. Noe annet anser jeg som dypt uetisk.
*
Husk at du må informere dine nærmeste også. Det er fort gjort. Jeg tok det med mine barn over en helt vanlig middag. Mens vi spiste spagetti med tomat- og kjøttsaus sa jeg: "Når jeg dør vil jeg gjerne at dere gir bort innvollene mine. Si til legene at de bare må ta det de vil ha, men at jeg ikke vil anbefale noe. Kanskje med unntak av leveren min. Den er veldig pent brukt."
Eldstemann er fremdeles vegetarianer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar