Det som slo meg da jeg sa det, var at det faktisk ikke er fysisk mulig for ham å være hårsår. (Å, gi dere. Jeg snakker om hår på hodet, det skjønte dere. Nå er dere bare vrange.)
*
Skallede menn - og menn som med vilje barberer av seg håret - kan jo ikke være hårsåre. Du kan ikke dra en hårløs mann etter håret for å få ham til å gjøre noe som helst. Du kan ikke engang lugge ham litt for å gjøre ham oppmerksom på din eksistens.
Jeg pleier å rope når jeg vil ha oppmerksomhet. Hjemme hos oss er det påkrevet. Store deler av tiden er det et sabla leven med to unger (44 og 15 år) og en gal hund (4 år) som alltid biter den svakeste parten i tærne. Når jeg tenker meg om, har jeg ikke så stor suksess med høy stemmebruk.
Jeg har også vært gjennom å tømme vann over dem og å smøre kake inn i fjeset på den som bråker mest.
Gjett hvem det var. Hint: Barnevernet ville sagt at det ikke var deres bord.
*
Jeg har stor sans for lugging. De fleste som har vært små jenter har det. De som sier noe annet har enten blitt lugget veldig mye selv, eller så juger de - eller så har de så mye empati at det må være et alvorlig problem.
Jeg har blitt lugget veldig mye, men det var i forbindelse med hårvask og det var min mor som lugget, så det teller ikke i denne sammenhengen.
Ettersom min kjære ikke så ut til å ense meg og mitt enorme behov for oppmerksomhet, gikk jeg bort til ham og kløp til midt oppå skallen hans. Han skrek "kan ikke du holde opp med de der bloggeksperimentene dine!".
*
Men det kan jeg jo ikke.
For jeg fant ut følgende:
1) Han er hårsår. Om ikke annet i overført betydning, og
2) Han lider av alvorlige fantomsmerter.
Nå sitter han og jobber, og klokken er snart ett. Likevel maser han med jevne mellomrom om at det er jeg som bør legge meg. For en gjøk.
Hvis han noen gang får vondt i hodet, kan det også være innbilt, tror jeg.
God natt.
 |
| Fantomet er han til høyre. Han til venstre er ikke Sala. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar