Fordervet tolkning

Hjernen er rar. Delillos påstår at den er alene, men jeg har aldri helt skjønt hva de mente med det. Ut fra teksten kan det virke som personen som eier hjernen har mareritt om en tsunami, men jeg har aldri vært særlig god til å tolke tekster, så ikke hør på meg.

*

Da jeg studerte litteratur fikk vi beskjed om å tolke Bjørg Viks novelle På bussen er det fint.

Det var en helt ok novelle. Den handlet om en ung jente som satt og så ut av et bussvindu. Hun hadde det fint. Jeg mente derfor bestemt at tittelen sa det meste. Hvis novellen hadde blitt hetende På bussen sitter en jente som har det fint, hadde resten vært overflødig, argumenterte jeg.

Men nei, da. Det skal ikke være så enkelt. Jeg hadde nemlig helt oversett at det var en underliggende mening i at jenta så et par kyr og noen trær på sin ferd, for dette representerte "den ungen kvinnens gryende seksualitet".

Jeg måtte gå meg en lang tur etter den forelesningen. Det var det dummeste jeg til da hadde hørt. Dessuten kan det hende at jeg ble flau. Jeg var ganske ung den gang. Og veldig uskyldig.

Nå er jeg ingen av delene.

*

Stort sett setter jeg pris på å slippe å tolke. Jeg mener at man skal være ærlig så langt det går og jeg misliker folk som går rundt og holder på informasjon fordi de skal gjøre seg interessante. Men ikke misforstå - mystisk kan være helt ok i visse situasjoner bare det ikke blir for mye av det.

Da jeg var liten - sånn omtrent rundt fem år, tenker jeg - lærte farmoren min meg en regle. Den gir ingen mening, men vi elsket den fordi den var mystisk, fordi vi aldri ble lei av å spørre henne hva den egentlig betydde og sist, men ikke minst fordi den inneholdt et (for oss den gang) stygt ord. Ok, kanskje ikke stygt, men veldig rampete. Ordet var RUMPE. Eller (i en litt mer borgerlig form) rumpen.

*

Her er reglen:

Akkara, makka, tikkara, takka, rumpen. Til Kolerine, makka, tikka, re rå.

*

Hvem var denne Kolerine? Og hadde dette noe med sjødyret akkar å gjøre? Vi spurte og gravde og kastet ut teorier i øst og vest. I flere år, gjorde vi det. Men vi kom aldri noen vei.

Det pussige er at jeg husker denne meningsløse reglen så godt. Det kan hende at jeg ikke har skrevet den riktig, for jeg har aldri sett den på trykk, men hvem bryr seg om det når man har et stykke historie foran seg som har gått fra munn til øre i generasjoner?

Opp gjennom oppveksten har reglen stadig dukket opp i hodet mitt. Husker du Tanita Tikaram? Kunne familienavnet hennes ha noe med dette å gjøre? Og hva med kylling tikka masala? Hadde reglen vært en tur i India og blitt påvirket av indisk matkultur?

*

Jeg lette meg frem til Google translate og ba programmet finne ut hvilket språk det var snakk om. Google ga opp. "Did you mean 'Akkara, takka, takka, takka, rumpen. Til Kolerine, makka, tikka, rerå'," spurte den. Jeg stengte ned programmet. Det er den eneste måten å snakke tilbake til Google translate på. Det eneste språket det skjønner, så og si.

Og hva med "takka rumpen"? Er det en versjon av Arja Saijonmaas "Jag vil takka livet"? Men altså; fremfor alt lurte jeg på hvem denne Kolerine var.

*

Så en dag satte jeg meg ned for å finne det ut. Jeg planla en lang kveld, og hadde sikret meg to pakker med kokosboller.

Jeg fant ut at kolerine er en form for kolera. En spy- og magesyke, med andre ord. En sykdom en hver som har satt til livs fem kokosbller på fire minutter kan identifisere seg med.

Og hvis kolerine er diare, kan det være at reglen handler om mat; dårlig akkar og fremmede bakteriekulturer (tikka masala) - og for ikke å snakke om bakterier som jeg ikke vil nevne ved navn, men som spres i rekordfart hvis du glemmer håndvasken etter at du har vært på toalettet.

En akkar, antakelig rå

Den merkelige ordsammensetningen "re rå" kan for øvrig også tyde på at det er ett eller annet som ikke er varmt nok tilbredt.

Da jeg først var inne på mat-sporet, ble det meste logisk. "Makka" er så vidt jeg vet en svensk sammenklasket brødskivekonstruksjon. Den kan sikkert fremkalle både det ene og det andre, tenker jeg. Særlig hvis den er med reker og har ligget fremme en stund.

*

Jeg var fornøyd med kveldens litteraturtolkning, og tro mot min akademiske opplæring gir jeg deg essensen her:

Reglen Akkara, makka, tikkara, takka, rumpen. Til Kolerine, makka, tikka, re rå, (opphav: ukjent) viser med brutal tydelighet hvordan vår vestlige kultur og mattradisjoner har påvirket og ødelagt andre, stolte nasjoners matkultur og integritet.

 Sverige må i dette tilfellet regnes som et offer. 

Det fremgår tydelig av dualismen i reglen - der Kolerine kan fremstå som et kvinnenavn og som en ganske ekkel sykdom - at opprinnelsen kan spores tilbake til en tid der kvinners situasjon var vanskelig, om ikke rent ut sagt umulig. 

Det sentrale er imidlertid at reglen fremdeles lever. Det tyder på at mannskulturen på en subtil, ondskapsfull og undertrykkende måte forsøker å ta over kvinners selvstendighet selv i vårt ellers så likestilte land. 

Karakteren på denne møkka, kan umulig bli verre enn den jeg fikk etter tolkningen av bussturen til Bjørg Vik.