Mitt parti

Jeg er jo svært liberal på de fleste områder. Man må være det når man lever blant så mange gale mennesker både privat og profesjonelt som jeg gjør. Man må rett og slett bare la galskapen passere uten å ta den innover seg. Lev og la leve, er mitt motto. Bortsett når det kommer til farlige dyr som mygg og bjørn. Og ulv. Og flått, selvsagt.

Mennesker er i sin natur nokså gode og fornuftige på bunnen, og jeg tror at voksne mennesker kan få lov til å velge en hel masse selv uten at landet går nedenom og hjem. Ingen regel uten unntak, selvsagt, men la oss nå fokusere på det positive i dag.

*  

Det er imidlertid ett forbud jeg nå har bestemt meg for å stå på barrikadene for. Jeg sysler faktisk med tanken på å lage mitt eget politiske parti for å bekjempe denne vederstyggeligheten som jeg synes bare blir mer og mer utbredt.

Det kan være mer penger i å opprette en egen religiøs bevegelse enn et politisk parti, men siden jeg er tilhenger av den der frasen med at man skal gå inn i sitt lønnkammer og ikke flashe gudstroen sin som en nordmann i Strømstad på Skjærtorsdag viser frem baken sin, må det bli et politisk parti. Jeg er villig til å betale av egen lomme. Hvis det er billig. 

Bildet er lånt av tv2.no. Utover det har jeg ingen kommentar.

 Som departementsansatt ser jeg en haug av etiske problemer med å starte mitt eget parti. Jeg er jammen ikke sikker på at det er lov engang. Men siden jeg i tillegg til å være borti veggen liberal, også har en inderlig overbevisning om at fornuften seirer til slutt, tror jeg det kan være gode muligheter for å få dispensasjon. Saken min er nemlig så god at jeg tror alle vil være enige med meg. 

*

Jeg innser at et politisk parti ikke utelukkende kan være basert på én sak. Jeg må ha et partiprogram som sier noe om samferdsel, utenrikspolitikk, helse og forsvar - som et minimum.

For å ta områdene i omvendt rekkefølge; først Forsvaret. Jeg er veldig for et forsvar. Ferdig snakka. Det samme gjelder utenrikspolitikken. Den er kjempeviktig. Det samme er helse. Veldig, veldig viktig. Jeg vil at alle som ønsker det skal ha en jernhelse, men da må de også gjøre noe med det selv. Trening og kosthold blir sentrale punkter i mitt partiprogram.

Siden jeg vil ha flest mulig velgere, har jeg også tenkt ut et slagord til dem som ikke er så opptatt av trening og kosthold, men som kanskje er mer opptatt av å ligge på sofaen og stappe i seg snop. «Bamsemums til folket!» er lett å huske, og jeg tror faktisk det vil få sofavelgerne til å velge meg i stedet for sofaen. Jeg er også for stemmegivning via sms. Det vil høyne valgdeltakelsen med en masse prosent. Til min fordel, håper jeg. 

*

Den politisk interesserte leser vil på dette tidspunktet etterlyse mitt samferdselspolitiske engasjement, og her kommer selve rosinen i pølsen og hele grunnlaget for dannelsen av «Birgittes parti» (i mangel av noe bedre navn):

Jeg vil forby alle radioreklamer som enten inneholder lyden av sirener eller ringelyder.

Det er jo livsfarlig, for svarte! I dag vrengte jeg bilen opp på fortauet så det knaste i de nye felgene min mann har kjøpt til bilen sin,  bare fordi jeg trodde jeg lå mellom en nasjonal krise og en samlet nødetat som bare ventet på å redde landet.

Hvis du trenger politi i en krisesituasjon, må du ikke nøle med å ringe 112.
De er her for å hjelpe oss.

Hvis felgene ble litt merket av panikkmanøveren min, kan han delvis takke seg selv. Felger er jo bilens sko, og han hadde unngått mye frustrasjon hvis han hadde valgt litt høyere hæler. Lavprofilerte dekk er som ballerinasko. Det er ikke alltid like praktisk. 

*  

Og panikken hadde ikke mer enn så vidt lagt seg da den samme radiokanalen kjørte en reklame der det pep i en mobil. Nøyaktig den samme lyden som min mobil bruker når jeg får en sms. Jeg var imidlertid såpass urolig at jeg ikke registrerte at lyden kom fra radioen, jeg kunne sverget på at den kom fra vesken min der mobilen lå. Ensom og forlatt, stakkars.

Jeg vet at det ikke er lov til å taste på mobilen mens man kjører, så det gjør jeg ikke, men det å ha en ulest sms på telefonen gjør meg litt stresset. Jeg har jo en jobb der jeg må være tilgjengelig hele tiden, i alle fall mener jeg at jeg bør være det. Og meldingen kunne jo dessuten være fra noen som ville meg vel, og etter historien med felg mot fortau, kunne jeg jammen trenge en trøst eller to. Men jeg lot den være, og det viste seg jo at det var falsk alarm.

En viktig del av samferdselspolitikken er altså å forby alt som forstyrren en ellers lovlydig sjåfør. I tillegg vil jeg at det skal bygges det jeg vil kalle mobil-lommer med et par kilometers mellomrom på alle norske veier. Her kan bilister som ønsker å lese en sms i fred og ro kjøre innom. Her kan det for eksempel være ladestasjoner for mobiler, og det kan godt hende at det er marked for servering av litt Farris eller kaffe.

Stem på meg. Jeg vil ditt beste.

Birgitte for president! Og statsminister. Kostnadseffektivitet er også kjempevikitg.