- Og så? sa han oppløftet.
- Jeg tror jeg har mistet det.
- Mistet bloggevnen?
- Ja.
- Huff, da, sa han uten innlevelse.
Jeg så irritert på ham.
- Så hva handlet det første innlegget om da? Meg? spurte han. Den misbrukte.
- Det vil jeg ikke si, sa jeg.
- Det andre, da? spurte han.
- Det handlet om hvalen Juno, sa jeg.
- Ok, du har mistet det, sa han.
Og det er mulig. I så fall er dette mitt siste innlegg.
Far vel. Fortsett som dere stevner.
Neida...
SvarSlettJeg må ha en pause. Men om den blir på en dag eller en uke ... Det er umulig å si :-)
Slettneeeeeeei, jeg vil ha mer!!!
SvarSlettBlir du ikke lei? Jeg blir lei av meg selv noen ganger :-)
SlettNei! Blir ikke lei!!!
Slettnei jeg blir ikke lei, jeg digger å lese de deilige, "små-satironiske" innleggene dine, nyyyter måten du forteller hverdagshistorier på uten å "digge deg selv" slik stort sett alle andre bloggere gjør.
Slettdu er herlig fri for fjas, me like :)
mere!!
Da har det vist seg at jeg ikke greide å la være. Det er nok en diagnose her et sted, men inntil menn i hvite frakker med lange sprøyter kommer og legger meg i tvangstrøye, blir det nok mer sprøyt herfra :-)
Slettjippi :)
Slettdu er frokostkosen min (ofte sen frokost her i huset) :)
Det var et superkompliment! Takk!
SlettJeg vil ha mer. Om alt hva du har på hjertet og dine av og til ganske helsprø betraktninger. Men... pause trenger man av og til, sånn er det. Men pause er ikke det samme som å gjøre det slutt. Husk det.
SvarSlettPausen er over. Jeg ble lei av pause også :-)
Slettjippi :)
Slett