Øresus med vinger

Av en eller annen grunn er alt lyset alltid slått av når jeg kommer ut fra badet om kvelden. Om det er et energisparingstitak eller om det er en del av den daglige mobbekampanjen jeg blir utsatt for i heimen, er usikkert, men resultatet er alltid banning og blåmerker. Og rå latter fra diverse våkne familiemedlemmer.

I kveld famlet jeg meg inn på soverommet på hytta og slo på nattbordlampen min. I et svakt opplyst rom opplevde jeg noe merkelig. Jeg fikk en helt spesiell form for øresus.

Det var en dyp brumming, og faktisk fant jeg den litt fascinerende. Jeg er nok en smule trukket mot hypokondriet, for jeg så allerede for meg hvordan jeg skulle forklare dette for en interessert lege.

"Jeg hadde akkurat tenkt å legge meg, doktor, men da summet det så fælt i det venstre øret at jeg trodde det var noe motorisert som hadde satt i gang der inne."

I det jeg hadde formulert denne replikken, fortsatte jeg monologen med legen inne i hodet mitt, og det var slik jeg fant ut at dette ikke var øresus:

"Doktor, det som virkelig var rart, var at jeg kjente noe bevege seg mot kinnet ..."

Hjernen min skjønte altså at noe var aldeles redselsfullt galt først etter at jeg hadde tenkt gjennom hva jeg skulle si til legen DERSOM jeg kom til å oppsøke et legekontor. (Ikke legg så mye i det, er du snill.)

For øresus skal man ikke kjenne mot kinnet.

Et kjempedigert insekt, derimot. Det kjennes godt mot kinnet.

Jeg skrek, ristet på hodet i håp om at hestehalen skulle fungere slik kuas hale fungerer mot plagsomme fluer og brukte til og med min ubrukelige venstrearm (for tiden i fatle) for å komme unna det livsfarlige vesenet som nesten hadde entret kroppen min gjennom øret mitt. (Jeg er helt sikker på at det var planen.) Plutselig satt jeg på baken midt i dobbelsengen. Helt ubeskyttet.

Min mann kom slentrende inn med et håndklepapir og lurte på hvor det brant. Jeg lurte på om han hadde tenkt å lage et større bål all den tid han hadde med seg brennbart materiale.

Han drepte ett stykk nattsvermer og avleverte følgende replikk i det han gikk ut døren:

- Hvis det er noe mer, får du bare rope.

- Men kommer du til å høre meg? ropte jeg etter ham.

- Hæ? hørte jeg langt borte.