Å drepe veps med balltre

Hvis du blir hva du spiser, skulle jeg vært en bolle med glutenfrie korn og soyamelk for lengst. Derfor håper jeg heller ikke at jeg blir hva jeg ser på TV, for de siste ukene har jeg sett 93 timer med seriemorderen Dexter. Jeg har tre episoder igjen, og heldigvis begynner jeg å bli litt lei.

Om ikke Dexter har fått meg mer blodtørstig, har serien i det minste fått meg til å trene opp armen min. For etter hver episode har jeg pliktoppfyllende tatt balltreet mitt og gjort øvelsene mine. 3 ganger 93 ganger har jeg nå hevet armen opp og ned (altså ved hjelp av balltreet). Det har gjort så vondt at jeg har hatt lyst til å slå inn skallen på noen.

Heldigvis roer jeg meg nokså fort, jeg gjør alltid det. Jeg er stort sett en ganske vennlig sjel, nemlig, jeg ser bare ikke sånn ut. Men tror du ikke jeg fikk besøk. Uanmeldt besøk kan være kjempekoselig, men da bør det helst være fra noen jeg liker, og de bør ikke komme inn gjennom verandadøren.

De bør ringe på - eller aller helst ringe og spørre om det passer.

*

Denne fyren kom bare seilende inn uten å si et ord. Det var en veps. Naturens seriemorder, faktisk.

Vepser dreper flere mennesker hvert år enn bjørn og ulv til sammen, og jeg er livredd bjørn og ulv, men jeg er ikke redd veps. Jeg er større enn veps. Jeg er en erfaren vepsedreper.

Men i det jeg grep nærmeste drapsvåpen - balltreet (ikke helt gjenomtenkt, kanskje) - skjedde det to ting: Jeg ble uoppmerksom fordi jeg måtte flytte blikket fra vinduet der vepsen satt, og vepsen fløy.

Så der sto jeg da. Med et balltre i hånden. Og lurte på hvor mye det kostet å få en glassmester til å montere et nytt vindu hvis jeg skulle komme til å knuse det, og hvor fort han kunne komme, all den tid det var fredag ettermiddag.

*

På denne tiden av året er vepsene ekstra onde. Forklaringen sies å være at de er arbeidsledige. De har ikke lenger larver å ta seg av, så nå flyr de bare rundt på jakt etter å gjøre ugagn. Ledighet er i sannhet roten til alt ondt, men late er de ikke. Vi bor i tiende etasje, så denne vepsen har jammen gjort seg flid med råttenskapen sin.

Jeg gikk gjennom leiligheten på jakt etter udyret. Og så slo det meg: Kanskje det var en dronning jeg fikk på besøk! Og hvis jeg var en vepsedronning på leting etter et sted å starte et nytt bol, hvor ville jeg da ha begynt? Jo. I garderoben min, selvsagt! (Som tilfeldigvis var åpen, for bikkja synes det er så trygt og godt å ligge der inne for tiden.)

Så nå blir jeg opptatt en ukes tid. Her skal alt gjennomgås. Jeg vil ikke dele min surt ervervede garderobe med noen. Ikke en eneste liten flik.

En garderobeflik og et balltre