Fett nok nå

I morges ble jeg vekket av en høy barnestemme. Det er jo normalt søtt, men kanskje ikke så søtt når barnet er den 40-årige sønnen til naboen som står syv meter unna soveromsvinduet mitt og gauler.

Jeg var for trøtt til å forstå hva han sa, men jeg var våken nok til å forstå at han nok ikke snakket om den plastiske operasjonen jeg akkurat lå og drømte om.

"Kutt, kutt, kutt!" handlet nok om noe annet enn flesket mitt. Håper jeg. Hvis det var det han sa, da. Som sagt. Jeg var nokså trøtt.

Du lurer kanskje på hvorfor jeg drømte om plastisk operasjon? Vel. Fem uker uten trening gjør noe med deg. La oss bare si det sånn. Og om tre dager skal jeg inn i kjoler, bukser og skjørt i stedet for bikini og teltkjoler.

Det kommer til å bli en så vond opplevelse at jeg allerede nå føler behov for å trøstespise litt.

*

Jeg drømmer om å være helt perfekt. Unik. Sylslank. Morsom. Smart.

Det er sånn de gjør det, ikke sant? Fjortisene?

Og sånn gjør vi det. Snart femtisene. (BØ!)

Men mest av alt utrolig tynn.

Jeg irriterer vettet av meg over at jeg kjøper blader og leser artikler som forteller meg hvor stilig herreskjortene er akkurat i år (på damer) eller hvor kult det er å bruke boots til superkorte skjørt i høst.

Poenget er nemlig at man kan få alt til å se utrolig kult ut i et glanset magasin hvis man bruker en modell på 14 år som i tillegg er fotoshoppet. Og jeg går på det HVER JÆVLA GANG.

*

Det skal bli utrolig godt å komme tilbake til jobben igjen. Kollegene mine får holde ut at jeg går i teltkjolene mine i en overgangsperiode. Hvis det blir for ille, får jeg heller stikke ut i lunsjen og ta en ørliten fettsuging. Mellom øra.

I går presset jeg min sønn til å lage muffins til meg. Igjen