Hva husets hund, Whiskey, så frem til, er det ingen som vet, for han kan ikke snakke, men - med fasiten i hånd og med bildebevis - er det mye som tyder på at bikkja var den eneste som fikk det han virkelig ønsket seg denne dagen.
Far og sønn skulle rydde inn maten i kjøleskap og fryser, da sønnen utbrøt "Oj! Det er noe galt med isbitmaskinen, pappa!". Hans fader sa seg enig med et utbrudd av mindre pedagogisk og helligdaglig art. ("Faen i helvete!")
Husets moder sa ikke noe til det. Det var tross alt om å gjøre å holde på husfreden i dag som det var feiring. Hun tok imidlertid frem både fotoapparat og notatblokk.
Etter det var det mer banning, en del hakking, masse mas ("hva er det som har skjedd her?", "det drypper fremdeles!", skal vi slå av fryseren?", "Nei, da kommer vannet til å sprute som bare $%#&!") og en masse frem og tilbake. Og ingen har enda sett snurten av en pølse. Ingen har sunget bursdagssangen heller, men husets moder har en sterk følelse av at en sang kanskje bare gjør situasjonen verre.
Det som hadde gjort situasjonen bedre, hadde vært å finne stoppekranen. Men siden husholdningen har reklamert på absolutt alt håndverkerne har gjort på dette kjøkkenet fra før, skulle det ikke overraske om de har glemt å sette inn den lille detaljen. De glemte jo tross alt å koble vannet fra oppvaskmaskinen til røret under vasken slik at det kunne renne ned i kloakken. "Sånt skjer oftere enn du tror," sa rørleggeren.
En frossen fryserdør |
En dypfrossen fryseskuff |
Et kjøkkengulv med is, far og sønn |
En hund etter is I |
En hund etter is II |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar