Helvetesuka

Det er en guds lykke at det bare er én ferieuke igjen. Hadde jeg ikke hatt armen i fatle og en MR-time og en manikyrtime allerede tirsdag, hadde jeg søkt om å komme tilbake til kontoret allerede i morgen.

Men jeg kan ikke returnere med en ubrukelig arm, og fremfor alt: jeg kan ikke komme på jobb med uskjønne negler. (Lurer på om negldamen min gir halv pris hvis det blir amputasjon?)

Du lurer kanskje på hvorfor jeg lengter sånn tilbake til jobben? Jo. Min mann har gjort om den siste ferieuken til en helvetesuke.

Antakelig synes han at jeg har blitt for feit - og det er jeg i og for seg enig med ham i - men jeg ser ikke at én uke kan fikse på det problemet. "Kirurgi," argumenterte jeg. Han gadd ikke verdige meg et svar engang. Jeg lurte på hvor mye en arm veier, men det er liksom ikke der jeg vil miste kiloene (botsett fra litt grevinnearmer, selvsagt).

- Kommer du, kjerring? hørte jeg noen rope. Det kan ha vært ham. I alle fall sto han klar på verandaen med en strandmadrass han mente jeg skulle ligge på mens jeg tok sit ups.

- Hvor mange tror du at du klarer? spurte han.

Jeg nektet å svare.

- 20?

- Ja, da, sa jeg. ("Over 20 dager," tenkte jeg.)

- Si meg, har du ingen respekt for at jeg er SKADET? spurte jeg.

- Slutt og klag, sa supermann som akkurat hadde kommet hjem fra en joggetur.

Da jeg var ferdig kommanderte han meg inn for å styrke core-muskulaturen. Med rockering.

Se bort fra at jeg smiler. Det er mageknip.

Jeg hatet ham fordi han tok et bilde der det ser ut som jeg har større mage enn det jeg egentlig har.

- Det er klart du ser ut som du har mage, du presser jo hoftene ut, man gjør det når man rocker, sa han. Som ikke hadde klart å holde en ring rundt livet om det sto om det. Livet, altså.

Etter det var det tur.

Det kan hende at ikke alle kommer til å være enige om at det var en fin tur. Særlig ikke etter at de har sett dette bildet. Som jeg tok av bikkja og en HELT tilfeldig fyr som hadde vært og badet.

"Jøss, han har samme badebukse som pappa!" sa Whiskey