Yngstemann bor helst i annekset når vi er på hytta på Ringshaug. Og siden jeg akkurat i stad følte at det var litt langt å gå for å få ham i tale, ringte jeg ham. Fra stuen:
- Jeg har en kjempegod ide!
- Jaha ...
- Du kan lage muffins!
- Ikke nå.
- Jo!
- Nei, a.
- Husk at jeg er handikappet. HUSK AT JEG HAR ARMEN I FATLE!
- Greit, da.
To minutter etter ble jeg litt utålmodig.
Heldigvis kom han ganske raskt, og heldigvis hadde vi posemuffins.
Glutenfri! |
Noe sier meg at jeg ikke blir respektert |
Mens de sto i ovnen, sørget bikkja for å banke opp ungen for meg.
Neste gang mora di sier "Lag muffins," så gjør du det med én eneste gang. Ok? |
OK? |
Be om nåde! |
Jeg river av deg huet neste gang! |
Kom deg ned igjen, din kjempedigre feiging! |
Du tror du er tøff. nå? |
Han ga seg. Ha! |
Min sistefødte holdt på å dø. Av latterkrampe.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar