Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

lørdag 15. april 2017

Hunder og snørrunger

Ett av de mange eksemplene på at jeg er et god menneske, og at jeg er en som oppfatter andres ønsker og behov, er at jeg tilbyr barn å klappe hunden min når jeg er på tur. Barn elsker som regel dyr, både med og uten bomullsfyll.

Jeg henvender meg alltid til foreldrene, for unger vet sjelden hva som er best for dem, og det hadde vært veldig dumt om en liten toåring med hyperallergi og gode intensjoner fikk et anafylaktisk sjokk på grunn av meg.

*

Hundeeiere skal dessuten være svært oppmerksomme på mennesker som er redd hunder. Det er helt umulig å se på dem at de holder på å dø av angst - med mindre de sitter i et tre og skriker "få vekk den livsfarlige bikkja!" - for alle tips til dem som er redde hunder sier at man skal late som ingen ting.

Som hundeeier bør du altså holde bikkja i bånd hvis du ikke har stålkontroll på den. Uansett hvor ufarlig du mener at den er.

Min hund søker tilflukt når han hører kjøkkenviften eller andre uforutsigbare hvitevarer, og han legger seg på rygg for å bli klødd på magen av hvem som helst. Han er en skeptiker med sans for det gode liv.

Whiskey har fått smaken på fasan
Hvis han få ferten av en hannhund, blir han imidlertid til et monster før du får sagt "nå går du heeelt fint ved siden av meg uten å bjeffe eller drite deg ut på annen måte".

Han blir helt rabiat, flekker tenner, brøler fra et dyp den lille bikkja umulig kan ha, og vannet han får i munnen - antakelig av å tenke på hvordan han skal rive kjøttet av den 80 kilos idioten av en bikkjejævel, trevl for trevl - renner i strie strømmer mellom tennene som plutselig har blitt dobbelt så store og som skinner som blankt stål.

Poenget er at du ikke kjenner hunden din så godt som du tror, så bruk bånd når du går på tur i folksomme områder. Selv om det ikke er båndtvang.

*

I dag møtte vi en mamma og to små barn. Jeg antar at den eldste var under tre og den yngste litt over ett. "Se på den søte hunden!" sa moren, og det er stikkordet jeg trenger.

- Har dere lyst til å klappe hunden hvis jeg holder ham? spurte jeg.

Den yngste ble så ivrig at hun begynte å sikle. Da smokken truet med å skli ut av munnen hennes, sugde hun den tilbake med et imponerende "smock". (Derav navnet, tenkte jeg.) Den eldste tok ett skritt frem, men var fremdeles for langt unna til å klappe den vimsete bikkja jeg prøvde å få til å stå stille og se søt ut.

- Ser du at han likner på en bamse? spurte jeg.

Begge glodde på meg som jeg skulle vært mindre begavet. Noen unger ser virkelig rett gjennom deg.

- Har du en bamse hjemme, kanskje? spurte jeg den eldste.

Hun svarte med å legge de korte, bobledresskledde armene sine i et slags politigrep rundt halsen på lillesøsteren sin.

"Jeg trenger ingen bamse, jeg har en levende slave," sa blikket hennes som ikke på noen måte ble mildnet av de lyse krøllene som stakk ut av lua.

Dette var en hardliner. Hun kommer til å nå langt.

*

Det ble en stirrekonkurranse mellom oss jeg ikke hadde tenkt å tape.

Hun - treåringen - ville vise meg at hennes bamse-erstatning var best, jeg ville vise at min var mye bedre.

Jeg trakk meg da jeg så at ettåringens øyne begynte å bule litt. Smokken gikk imidlertid fremdeles taktfast inn og ut, så vi kunne nok holdt på litt til.

*

Moren burde selvsagt grepet inn, men hun var opptatt med å finne et lommetørkle for å få vekk den verste snørra fra den yngste. Noe jeg absolutt mente var på sin plass. Det er utrolig hvor mye grønt slim en såpass liten unge kan produsere. Vi snakker antakelig et par liter på en litt sur vårdag.

Hvor tar de det fra? Jeg er fristet til å si at det kommer fra hjernen, men det ville vært dårlig gjort av meg, og jeg kunne - med rette - blitt mistenkt for å være en dårlig taper.

Treåringen vant stillingskrigen vår og ga meg et søtt smil slik man bare kan hvis man har melketenner og ren samvittighet. (Den lille heksa. Tenk å være så manipulerende i den alderen. Jeg var dødsimponert.)

*

Jeg kan naturligvis ha oppfattet hele denne "jeg skal faen ikke være den som trekker meg"-situasjonen feil, men som sagt, så er min evne til å lese mennesker ganske god. Den er bare overgått av et nokså sterkt konkurranseinstinkt.