Vi lister oss så stilt på tå

Så vidt jeg kan forstå, er Norge et mer liberalt sted nå enn for bare 20 år siden. Men i dag slo det meg at enten så har vi blitt fryktelig mer løsaktige på en dag eller to, eller så er det noe jeg ikke har fått med meg.

Jeg var på vei til et møte da jeg scrollet nedover Facebook-feeden min, og la merke til det ene utbruddet etter det andre:

"Jaaaaaa!" skrev en.

"Ja, ja, jaaaaaa!" skrev en annen.

"Ja! Ja! Ja! Ja!" skrev en tredje, og dette gjentok seg med små variasjoner.

"For en MANN!" eller "Fantastiske gutter!" var også noe som gikk igjen.

*

Min første tanke var en enorm, cyber-orgie.

Ikke døm meg som umoralsk fordi min første tanke var sex. Jeg har for eksempel aldri hørt om en sexorgie i cyberspace før, så jeg kan ikke forklare hvorfor jeg tenkte på den måten. Jeg har heller ingen erfaring med masse-sex i andre rom, så mitt rykte som snerpete bør kunne leve videre i beste velgående.

Men om du finner glede i sånt, så heier jeg på deg. Jeg synes at alle skal få gjøre omtrent som de vil, så lenge de ikke skader andre.

*

Nå kan det hende du hører en sang i hodet ditt. Hvis denne teksten passer, kunne vi sunget sammen hvis du hadde vært her:

Jeg er politimester Bastian

og er en vennlig mann,

for det syns jeg man skal være hvis man kan. 

Og jeg går omkring og passer på 

at alle har det bra,

for det synes jeg at alle skulle ha. 

Jeg har laget en Kardemomme-lov, som er for byen vår.

Og i denne Kardemomme-loven står: Man skal ikke plage andre, 

man skal være grei og snill,  

og for øvrig kan man gjøre hva man vil. 

Men selv om jeg prøver hardt å holde meg til politimester Bastians liberale lov, så kjente jeg at all denne intimiteten jeg ble utsatt for i feeden min, ble litt mye.

*

"Trenger folk å utlevere sexlivet sitt bare fordi det er freddan?" tenkte jeg med rynket nese. "Hva tror de? At de skal gjøre noen misunnelige?"

Hjernen min begynte på en annen melodi. Melodien passer svært godt - faktisk tror jeg den er laget spesielt - til denne teksten:

Å huffamei å huffamei, j eg er så sint så fy!

For alt er bare tøys og tull i Kardemomme by! 

Hvis bare alle var som jeg -

så ville alt bli bra ...

Men ingen andre er som meg - å langt i langt ifra. 

Huff! 

Men man får varige, dype rynker av å oppføre seg som tante Sofie, derfor tok jeg meg sammen, og da måtte jeg smile litt av dem som åpenbart var så avhengige av Facebook at de tok seg tid til å oppdatere stattusen sin midt i akten. 

Eller - etter ekstasen å dømme - i det de nådde klimaks.

"Herregud," tenkte jeg, "ikke engang jeg er så avhengig". Så kom jeg på at smiling også gir rynker.

*

Jeg surfet videre og tok opp VG.

Først da skjønte jeg sammenhengen. Det handlet ikke om sex i det hele tatt! Det handlet om sport! Norge hadde vunnet gull på herrestafetten.

"Det må jo fortone seg helt kriminelt for svenskene," tenkte jeg. "De norske skiløperne rapper jo gullet rett foran nesa på dem hver gang!"

Og så begynte hjernen min med nynningen igjen:

Vi lister oss så stilt på tå når vi drar ut og røver.

Vi røver bare det vi må,

og det som vi behøver.

Nå ligger mørket over land, i byen sover alle mann. 

Da drar vi avgårde med sekker og spann, 

både Anders og Didrik og Niklas og Petter-mann.

(Ja, det gjør vi det.)

De fire røverne ber alle være stille slik at de kan liste seg inn til mål og rappe gullet.
Foto er lånt uten å spørre fra vg.no, men det er tatt av Jonathan Nackstrand, AFP