95 somre ung

- Nei, men dere skulle jo ikke tatt med gave! sa min mormor.

Hun feiret sin 95-årsdag med huset fullt av gjester. Vi ankom midt i en eller annen innspurt der Norge ikke så overraskende tok gull, med det resultat at vi sto utenfor og ringte på i evigheter. Ingen hørte ringeklokken, for i stua sto folk på stoler og bord for å heie inn gullet.

Jeg tipper at min mormor sto på bordet sammen med min mor og tante.

Da vi endelig slapp inn - altså etter å ha stresset rundt i Oslo for å finne en gave og etter å ha kjørt en eviglang omvei til Sandefjord takket være en eller annen brokonstruktør som trodde pilarer kunne stå støtt i søle - ville dama altså ikke ha gave.

I alle fall sa hun det.

- Nå får du gi deg! Du har feiret 95 bursdager, og du må da ha fått med deg at det er vanlig å gi gaver når man er invitert til feiringen, sa jeg.

- Tjhihi, sa hun og tok i mot det vi hadde med.

Åsså svinger vi på seidelen igjen! Hei! Hå!
I alle fall svinger vi på kaffekoppen.

I bytte mot bursdagsgaver fikk vi høye smørbrød og kaker. Jeg mistenker at vi gikk i pluss.

Etter kort tid, var det tid for tale. Siden selskapet allerede hadde vart i tre timer da vi ankom, tok min tante likegodt en repetisjon av talen hun hadde holdt for den første puljen av gjester. Hun fortalte et par pinlige familiehistorier, og deretter ble talen skreddersydd for oss som var der.

- Vi har mye moro, sa min tante. - Men noen ganger har vi ... ikke det.

Det kom frem at min mormor og min tante har svært ulikt syn på hva som kan anses som ryddig og hva som ikke er det.

- Jeg har innført 100 kroner i bot hvis hun sier r-ordet, sa min tante.

"Rot," hvisket gamla borte i sofaen og fniste.

- 100 kroner! ropte min tante som mener at det godt kan være hyggelig selv om det ligger en avis på bordet.

- Som sagt har vi det mye morsomt, men når hun begynner å nynne ... da stikker jeg, betrodde min tante oss.

Det er en kjent sak at både min mormor og min mor er dritsure når de nynner. Det er mulig det er derfor jeg har et nokså anstrengt forhold til musikk.

- Jeg var verre før, sa min mormor. - Jeg ble så fort furten! Da kunne jeg nynne i flere dager!

Selvinnsikt kommer med årene. Jeg er heldigvis aldri sur.