Årsrapport

Igjen er det tid for å oppsummere det siste året - og dermed markere at Birgitte Syvertsen Frisch, født 4. juli 1968, datter av Brit Toril Akerholt Syvertsen og Jan Syvertsen, har overlevd daglige prøvelser lenge nok til å bli 48 år.

(Men altså ikke før i morgen.)

Denne årlige begivenheten er dessuten den eneste gangen i året Frisch omtales som "objektet". Det er for øvrig den eneste gangen i året objektet omtales som objekt i noen som helst form. Objektet er blitt så pass gammel at hun det ikke lenger kan huske sist noen spurte om det var gravid fordi det bare var Farris i glasset eller at noen sa "sexobjekt" i objektets nærvær.

Ikke så rart, kanskje, ettersom objektet bare er et liv uten sigaretter unna å se slik ut når ingen ser (Takk til ett av verkene på Astrup Fearnley):

Siden juli 2015 - altså i fjor på denne tiden - har mye endret seg i verden, men i objektets verden er det ikke mye som har skjedd.

Objektet er for eksempel fremdeles like knyttet til menneskets beste venn som menneskets beste venn er til objektet.

Note: Revisor påpeker at menneskets beste venn kanskje er hakket mer knyttet til objektet enn objektet er til objektets beste venn. Det vises tydelig på at objektet ikke har for vane å spy på det dyreste persiske teppet når objektet ikke har blitt vist tilstrekkelig oppmerksomhet eller har følt seg forlatt.

Menneskets beste venn er i dette tilfellet en tibetansk terrier kalt Whiskey.

Whiskey er mer i vinden enn objektet.

Revisor er tvunget til å opplyse om at objektet også har vært i vinden en gang i løpet av de 12 siste månedene. "Fritt fall i førtifem sekunder, for faen" som objektet lallende har gjentatt siden objektet landet:

Ryktene om at objektet og Whiskey deler seng er sanne, men kun på denne måten:

Foregående års rapporter (nei, det var ikke en orddelingsfeil) kan ses her.


Interne forhold

Objektet er fremdeles gift. Revisor anser det som et mirakel.

Objektet har nemlig ikke blitt mildere innstilt til sove- og spiselyder, og objektet reagerer fremdeles på samme måte som nitroglyserol gjør (hvis man for eksempel smeller til det med en slegge) på

1) Overdreven eksponering av amerikanske biler,
2) gnaging om ski- og båtturer,
3) Bilfikserne og andre liknenede masete serier om biler og motorer,
4) umusikalsk plystring eller nynning og
5) alt av Johnny Cash.

Objektets ektefelle (subjektet) både sover og spiser høylydt, gjerne mens han (det) ser på finn.no og Bilfikserne og plystrer "Ring of Fire".

Note: At objektets mann sover mens han ser på Bilfikserne og plystrer, var ikke en skrivefeil.

Objektet har forbud mot å avbilde subjektet på nett, derfor har objektet funnet en naturtro kopi:

Det bør imidlertid bemerkes til objektets fordel at bruk av hodeplagg, som bankranerlue (se bildet) eller caps, ikke lenger fører til foraktelig banning eller forsøk på brutal destruksjon (gjerne før plagget er tatt av).

Her pønsker objektet ut nye metoder for å bli et mer vennlig menneske:

Note: Revisor gir ingen premie til dem som allerede på bakgrunn av dette bildet forstår at det ikke vil gå særlig bra. Med fare for eget liv, vil revisor påpeke at bildet er en selfie tatt foran do-døren der objektet jobber. Revisor vet ikke om det er tatt før eller etter et toalettbesøk, men vil tippe på etter.

***

Tross enorm forbedring og utallige forsøk på kjærlig oppførsel: Objektet er fremdeles utsatt for sterk kritikk og til dels trakassering på hjemmebane:

• 8. juli 2015 klokken 19.59 fikk objektet beskjed om at det ikke engang kunne brukes til spareribs grunnet manglende kvinnelige former.

• 10. juli 2015 klokken 1.36 fikk objektet vite at det ikke passet på kjøkkenet, noe som et hvert annet objekt uansett kjønn kunne tatt ille opp. Objektet tørket imidlertid tappert tårene, snudde situasjonen til noe positivt og har av den grunn ikke laget mat (eller vasket opp) på nesten ett år. Objektet har levd på risgrøt fra Fjordland og cottage cheese med bringebærsyltetøy siden - bortsett fra når subjektet har servert noe objektet liker.

• 12. juli 2015 klokken 18.10 ble objektet beskrevet som et dyr. Nærmere bestemt en sølvrev.

• 13. juli 2015 klokken 7.09 ble objektet informert om at subjektet "våknet av at du lå og lo, men det var ikke en sånn ondskapsfull latter som du har når du er våken, den var ganske hyggelig".

• 23. juli 2015 klokken 20.13 trodde objektet i et nanosekund at det skulle bli tildelt et kompliment, men "du lukter så godt, akkurat som brent plast" er ikke noe å være stolt av i noen kjente kulturer.

Note: Årsrapporten ville blitt for lang hvis alt skulle nevnes. Vi stopper der.

***

Det nærmeste objektet har kommet en kjærlighetserklæring siste 12 måneder likner denne:

Note: Revisor synes dette er urettferdig. Objektet er omgitt av kjærlighet og lys.
Note: Revisor takker objektets subjekt for generøse bidrag gjennom året.

Objektet svarer normalt noe i retning av følgende:

Kommunikasjon, måloppnåelse og åpenhet

Objektet har hatt tre mål i rapporteringsperioden:
1) Holde vekten
2) Bli mindre åpen
3) Gi mer faen

Revisor ble sterkt anbefalt å gi følgende uttalelse knyttet til målene: "Objektet har klart to av tre mål, hvilket anses som meget godt". 

Imidlertid har revisor sverget den ikke så kjente revisor-eden som i korte trekk sier at "Gørra skal frem", og revisors kommentar er derfor at objektet ligger ett kilo over mål nummer 1 og at BMI'en nå er hele 20,1 (mot 20 for ett år siden).

De to andre målene er delvis nådd, og revisor er fornøyd med tendensen.


Helse, miljø og sikkerhet

Objektets helse har vist en svak fremgang til tross for - eller kanskje på grunn av - to operasjoner. 

Note: Ingen av operasjonene er av typen plastikkirurgi (hvis noen skulle trodd det).

Revisor ser seg nødt til å nevne en sjelsettende episode fra en av objektets innleggelser:

13. juli 2015: Objektet våkner av narkosen og spretter opp av sengen for å 
a) unngå blodpropp og 
b) gå på do. 

Etter å ha gått i gulvet med tinningen først, fortsatte ferden fulgt av lattersalver fra noen av Norges ypperste innen sykepleie. Noen - antakelig ikke en av Norges ypperste innen sykepleie - hadde utstyrt objektet med et nattbind av typen "Kjempedigert med vinger", og den samme noen hadde for sikkerhets skyld lagt et tisseteppe i objektets seng.

Note: Revisor er tvunget til å si at objektet ikke hadde behov for verken bind med vinger eller tisseteppe. Revisor er nemlig glad i livet og familien sin.

Revisor er videre presset til å si at "de såkalte ypperste innen norsk sykepleie kunne brukt tisseteppet sjæl - inn i kjeften". 

Revisor antar at det er fordi latterkrampene som fulgte objektets ferd mot toalettet - med tisseteppet hengende på slep festet til kjempebindets vinger - kan ha forårsaket et par dråper ufrivillig vannlating. 

Objektet fant det ikke morsomt. 

Objektet fant det enda mindre morsomt da en av Norges fremste innen sykepleie gjenfortalte historien i frykt for at objektet var så omtåket av narkosen at objektet ikke hadde fått det med seg. 

Objektet ga særdeles tydelig uttrykk for at ingen narkose i verden kunne bedøvet en slik opplevelse, men at det selvsagt var hyggelig å kunne bidra til at "fordømte undermåls blodsugere" kunne ha det morsomt. 

Objektet holdt deretter en kort apell om etikk, der konklusjonen var at den som ytret et eneste ord om "det sjanglende tisseteppet" som objektet allerede hadde blitt døpt, ville måtte belage seg på en tilværelse både før og etter døden som fredløs. 

Først etter denne svovelprekenen var objektet fornøyd, om enn fremdeles litt påvirket av medisinindustrien:

***

Naturen har heller ikke dette året vist seg som objektets venn. Objektet finner situasjonen uheldig og urettferdig, og som et eksempel ønsker objektet å trekke frem en episode med regelrett ondskap. 

Fra naturen. 

Nærmere bestemt en angrepsstein. Eller en kamp-stein, om noen vil.

Objektet ville bare ta seg en liten svømmetur, men angrepssteinen sørget for opptil flere kutt i objektets føtter som den snedig utførte under vann. 

Objektet synes naturen er ufin og feig, og mener at den eneste måten naturen kan be om unnskyldning på, er å sende en times forestilling med lyn og torden. Objektet elsker lyn og torden. Det passer utmerket til objektets humør nesten uansett på døgnet og uansett hormonell tilstand.

Tross naturens iherdige forsøk på snikmord og bløgging, vil objektet huske tilbake på dagen som noe i nærheten av perfekt. #pekernesetilGud #fuckmeover #komigjen #mer 

***

Objektet har bare forakt til overs for kommunister og politikere fra Miljøpartiet De grønne (MDG). "Forpulte mindretallsdiktatur" freses det hver gang noe minner objektet på at bilen objektet eier bruker diesel og er på størrelse med fjorten okser av typen Belgisk Blå. 

Sammenlikningen med krøtter, er dessuten god også med tanke på forurensing. Norsk jordbruk står for ni prosent av Norges samlede utslipp av klimagasser (eller 4,4 tonn av i alt 53,9 tonn), all veitrafikk - og da inkluderes selvsagt alt fra gamle vrak til digre lastebiler - utgjør 19,1 prosent (eller 10,3 tonn av 53,9 tonn).

"Hvorfor skal jeg bli betraktet som en kriminell bare fordi jeg vil kjøre de fire kilometerne til jobb" spør objektet uten å få svar. Det er nemlig ingen i objektets omgangskrets som har stemt på MDG, og hvis det er det, har de vært kloke nok til å holdt kjeft om det.

Objektet har lært opp sin trofaste følgesvenn til å hetse MDG slik mens han promper drivhusgass:

MDG har en kjemisk effekt på objektet. MDG fører objektet umiddelbart inn i en dyp PMS-psykose som har gitt en svært underlig effekt: Objektet har ikke i hele sitt forurensende liv brukt kollektivtrafikk så mye som det har gjort det siste året. 

"Jeg skal faen døtte meg bruke OPP HELE T-BANENETTET" sier et sterkt preget objekt med kroppen full av hormoner i kamp. "Nå skal diktatorfaen få det hun har bedt om! Mohahahaha!" ler objektet ondt mens meningsløsheten i handlingen åpenbarer seg i takt med at hormonene langsomt faller til ro.

Objektets ulogiske motstands-markering av byrådets maktarroganse blir forsøkt dempet av en glutenfri kaniljebolle fra Baker Hansen. Inntak kaniljebollen tar nøyaktig like lang tid som t-banen tar fra Stortinget til Majorstua. 

Objektet er langt fra å kalles en erfaren kollektivbruker - vi snakker om et lavt tosifret antall kollektivreiser. 

Etter objektets siste kollektive opplevelse er det dessuten ikke sikkert at Oslos trikker og t-baner (objektet har ikke forsøkt buss så langt) vil få den tvilsomme gleden av objektets nærvær igjen. 

Scenen var som følger:

Objektet satt på et enkelt-sete da trikken med ett ble så full at flere passasjerer måtte stå. Objektet - som er meget godt oppdratt - fikk øyekontakt med en gammel krok som klamret seg fast mens trikken raste av gårde i Frognerveien. 

"Vær så god, sett deg her, du" sa objektet med sitt mest vennlige smil. 

Svaret fra den gamle, stygge, rynkete, frekke kjerringfaen var "Nei, bare sitt. Du ser ut som du trenger det mer enn meg". 

Objektet var delvis dødelig fornærmet og delvis misunnelig på evnen kjerringa hadde til å fornærme.

***

Objektet har gjennomført den årlige testen av "klatre ned branntrapp med høye hæler" med glans, pauker og applaus:

Styrets beretning

Styret er oppløst og medlemmene innlagt og tungt medisinert. Det er flere år siden noen mente de kunne styre objektet.

Revisors avsluttende beretning

Revisor er grundig lei av å bli bedt om "å ta seg bak" hver gang objektet får et råd eller en vennlig ment oppfordring. Revisor har dessuten fremdeles en hoven finger etter å ha forsøkt å revidere objektets garderobe. Den nakne flekken i revisors hodebunn, er et resultat av at revisor avdekket objektets to ekstra-garderober. 

Revisor gjør oppmerksom på at man ikke skal behøve å bli utsatt for kroppslige fornærmelser bare for at man gjør jobben sin, og at legeregningene går som direkte fratrekk på objektets kleskonto.

Tross revisors frykt for eget liv og helse, gis objektet også i år velmente råd for personlig utvikling og vekst. Rådene er nøyaktig de samme som for ett år siden:

- Lage en treningsplan

- Kjøpe max én kjole i måneden

- Få et fadderbarn eller fire

- Ikke se sur ut

- Slutte å banne

Ringshaug, 3. juli 2016