Du SKAL sove bort sommernatten

Min sistefødte er på festival. Sånt kan skje når barna blir myndige. I hans tilfelle skjedde det til og med før han ble myndig, forresten.

Som den gode og altoppofrende mor jeg er, sendte jeg ham instrukser for morgendagen slik at han og vennene hans ikke skal lide overlast når de våkner i hytteannekset utpå ettermiddagen en gang. Jeg kommer nemlig ikke til å være der for dem da. Jeg skal til Oslo for å fikse neglene.

Meldingen jeg fikk i retur ga grunn til snikende hysteri.

Det var ikke "Ok, vi er hjemme i morgen tidlig eller om noen dager" som fikk de røde flaggene til å snike seg oppover min mentale flaggstang, nei, da. Det var verre med "Elsker deg mamma <3 <3 <3".

"Elsker deg mamma" og TRE hjerter! På en torsdag! Ikke er det jul og ikke er det bursdagen til noen av oss!

Alarm!

*

Minst ti uhyggelige scenarier stormet frem og tilbake inni hodet mitt.

Var dette en kode? Kunne han være kidnappet? Var dette hans måte å si at han måtte reddes på? Og i så fall fra hva? Eller hvem? Hadde han røykt noe han ikke burde? Hadde han spist eller drukket noe han ikke burde?

Men så kom jeg på det: Noen hadde selvsagt rappet telefonen hans!

Derfor spurte jeg: "Har noen tatt mobilen din?".

*

Han svarte nei. Men hvordan kunne jeg stole på det? Det er jo åpenbart at en tjuv (som underlig nok kaller meg mamma og sier at han elsker meg) ville svart AKKURAT DET SAMME!

Jeg tok med meg bikkja på tur for å tenke kloke tanker og for å få pønske ut måter jeg kunne redde ham på. I mitt hode var det nå mer enn 50 prosent sjanse for at han var i stor fare.

Før jeg iverksatte redningsaksjonen, kom jeg imidlertid på en glimrende ide. For jeg har sett nok skumle filmer til å vite at man må be om "proof of life". I gamle dager var det et bilde av offeret sammen med dagens avis. I dag har vi heldigvis kommet lenger.

*

"Send meg en selfie" skrev jeg.

Og jammen kom det ikke et bilde av ham, tre kompiser og en boks med noe man må være minst 18 for å kjøpe.

Jeg viser ikke bildet her, for man skal ikke legge ut bilder av folk som ikke har gitt tillatelse til det, og jeg er ganske sikker på at jeg ville fått nei hvis jeg hadde spurt. Hvis jeg hadde fått ja, hadde det antakelig ikke holdt i retten, for jeg mistenker at jeg burde visst at ingen av dem var 100 prosent tilregnelige.

"Skal vi sende et bilde tilbake?" spurte jeg bikkja. Han virket totalt uinteressert.

*

"Sitt!" befalte jeg.

I det jeg (lett overrasket) trodde han var i ferd med å sette seg, bøyde jeg meg ned ... bare for å bli våt på foten. Han pisset på meg! Jeg ble så sjokkert at jeg ble stående i en slags mellomposisjon. Ikke oppreist, ikke sittende. Hvilket førte til at jeg var et perfekt mål for sanden han sparket opp.

*

Men jeg ga meg ikke, og det ble bilde. Om enn et noe amputert et.

Festivalgjengeren har ikke svart, så nå skal jeg legge meg og forsøke å ikke tenke på hva som kan skje når hundrevis av ungdommer tar lyrikeren Aslaug Låstad Lygre bokstavelig:

Vi skal ikkje sova bort sumarnatta,
ho er for ljos til det.
Då skal vi vandra isaman ute,
|: under dei lauvtunge tre. :| 

Då skal vi vandra isaman ute,
der blomar igraset står.
Vi skal ikkje sova bort sumarnatta,
|: som kruser med dogg vårt hår. :| 

Vi skal ikkje sova frå høysåteangen
og grashoppespelet i eng,
men vandra i lag underbleikblå himlen
|: til fuglane lyfter veng. :| 

Og kjenna at vi er i slekt med jorda,
med vinden og kvite sky,
og vita at vi skal vera isaman
|: like til morgongry. :|

Her i min gjendiktning:

Du ska sova bort sumarnatta, 

hvis ikkje, blir mamma sur. 

Dra hjem nå og legg deg, 

|: så vil du få frokost med te :| 

Så gå no til bussen, den ventar på deg, 

utanfor Farmandsplass. 

Du ska ikkje bli der mer,|: 

hugs mor di må få hugufred :| 

Om bussen i-kkje *naudrim* kjem når du trur, 

så lyt du ringja ein bil. 

Og hvis inga drosje vil vær og finna,|: 

så ring far din, så kommer  *bokmål, jeg vet* han :| 

Om di no må vera vakjen heile sumarnatta, 

så får du vel vera det. 

For no er di 18 og vaksne karar, 

og eg kan banna so mykje eg vil, 

di kjem ikkje heim av det.