Morgenstund har sjokoladesaus på haka

Etter en lang og stormfull natt, sto jeg opp en gang ut på formiddagen. Hovedstøykilden hadde åpenbart allerede stått opp, men det blåste fremdeles friskt. Det er rart det der. Hvorfor er lyden fra vind og bølger så hyggelig å sove til mens lyden fra den man har giftet seg med kan inspirere til mord?

Jeg sto opp og så meg selv i speilet. En risikosport. Som regel burde jeg aldri se meg i speilet før et par timer etter dusj, sminke og frokost. Men det sier seg selv at å legge på sminke uten å se seg selv i speilet er en utfordring, så her har vi et slags høna/egget-problem.

*

Øynene mine - eller det vil si huden rundt øynene mine - hadde hovnet opp. Men i stedet for å benytte muligheten til å fylle ut rynkene, hadde rynkene isolert seg litt lenger nede og bestemt seg for å invitere vennene sine. De hadde samlet seg til et slags seminar nede under øyet, og der var de ikke bare blitt dobbelt så mange, de var så dype at jeg kunne smuglet valuta i dem. Og da snakker vi ikke småpenger.

Jeg trengte trøst. Heldigvis hadde jeg et uåpnet KK, og kjøleskapet fullt av antioksidanter.

Jeg fylte en bolle full med bringebær og blåbær (og marengs, krem og sjokoladesaus) og tok med meg KK til en usjenert sofakrok.

*

Bladet falt ned i sofaen med baksiden opp.

"Rull bort rynker og poser under øynene" sto det. "HURRA!" tenkte jeg og leste videre. Her fantes det et produkt som kunne redde dagen min. Ja, ikke bare dagen min, men kanskje livet, etter hva jeg forsto. Men plutselig skjønte jeg at jeg ikke skjønte en dritt.

For hva er "Patentert NeoGlukosamin", "peptider" og "planteekstrakt" (hvilke planteekstrakt? løvetann? rosevann?)? Og hva faen er OFTAMOLOGISK testing?

Skal jeg bli imponert over at de kan flere ord enn meg? Skal jeg bli imponert over at de har tatt patent på et produkt de selger? De ville jo vært idioter hvis de ikke hadde gjort det. Dessuten tar det meg to sekunder å finne ut at oftamologi betyr øyesykdommer ... Takk til Google.

*

"Huden din elsker Exuviance" sa reklamen. Det er jeg sterkt tvilende til. Jeg vet i alle fall at de ikke har spurt, og jeg mistenker at det er et reklamebyrå som har laget spørmålet.

Bare tanken på at huden min skal svare på noe som helst gir meg marerittaktige bilder av ansiktet mitt fullt av små kvisemunner som mimer. Æsj, noe så ekkelt. Sånt burde reklamefolka ha tenkt på.

*

Jeg gikk ut på kjøkkenet for å fjerne alle spor etter den ikke så sunne frokosten (lunsjen) - og da gikk jeg forbi en energisk dame med røde kinn, bustete hår og gnistrende øyne. Hun hadde en misjon.

Hun var speilbildet mitt.