Dobbeltkommunikasjon

Jeg er så heldig å ha to spreke foreldre. Jeg har også en usedvanlig sprek mormor, og hvis dere hadde sett meg akkurat nå, hadde dere forstått et underkommunisert medisinsk faktum, nemlig at gener ikke bringes videre - de brukes opp.

I går kveld var vi og 36 andre invitert til 140-årslag som skulle feires i Gunnars Verksted. Mine foreldre var nøye på at det ikke var bursdag, for min mor har allerede fått gaver da hun ble 70 i juni, og min far blir 70 i februar, så han må vente til da, men vi ville ikke komme tomhendte, så jeg hadde beordret min mann til å kjøpe en lydbok mens han likevel var innom et kjøpesenter med en bokhandel.

I 140-årslag skyter 94-åringer med luftgevær

Da han kom hjem sa han "Det var det eneste innbundne eksemplaret de hadde igjen."

Av en eller annen grunn ble jeg ikke så overrasket.

- En innbundet lydbok, gitt! sa jeg overrasket.

- Hæ? Du sa ikke noe om en lydbok, sa han.

Jeg forklarte at jeg så definitivt hadde sagt det og at vi dessuten siden lybokens morgen aldri hadde kjøpt noe annet enn lydbøker til mine foreldre. "Tanken er liksom at de skal ha noe å høre på i bilen når de kjører til hytta eller på bilferier," forklarte jeg. "Men jeg er altså ikke overrasket, for jeg synes liksom at det gikk litt for lett."

Etter det ble det stille en stund.

Derfor gjentok jeg:

- Jeg er ikke overrasket, for da jeg ba deg kjøpe en lydbok, sa du bare "greit!".

- Hva mener du?

- Hvis jeg skal være sikker på at du skal få ting med deg må jeg alltid si ting to ganger.

- Hvis jeg skal være sikker på at du skal få ting med deg må jeg alltid si ting to ganger.

- Du kommer til å blogge om dette, ikke sant?

- Hæ?

- Hæ?

- Slutt.

- Hvorfor det?

- Hvorfor det?

- Slutt nå.