Slå av solen, mor

Ibsen var en talentfull fyr. I tillegg til Thor Heyerdal, Ole Gunnar Solskjær og Liv Ullmann er han en av de nordmennene som faktisk er ganske kjent utenfor Norge. Det er ikke sikkert at en kineser som har sett Peer Gynt vet at Ibsen er norsk, men vi må være ganske fornøyde med at en kineser i det hele tatt sitter og ser en hel forestilling om en lystløgner som bare tenkte på seg selv. En gang var det til og med en dame som spilte Peer Gynt på norsk i Kina, og da antar jeg at en og annen kineser i alle fall fikk med seg at det de ikke skjønte en dritt av var norsk.

*

Det første stykket av Ibsen jeg leste var Gengangere (eller Gjengangere, som vi ville sagt i dag). Jeg ble ikke så veldig imponert over verken Osvald eller hans mor. Jeg synes faktisk både Osvald og moren hans burde ta seg sammen, og ikke minst begynne å snakke åpent med hverandre.

Møt fru Alving og hennes sønn. To av verdenslitteraturens største dramaqueens.

Da Osvald ba moren om å hente solen til ham, stønnet jeg så oppgitt og høyt at mine foreldre tok kontakt med biblioteket og diskret anmodet bibliotekaren om å vise meg inn i barneavdelingen neste gang jeg kom drassende med lånekortet mitt. Bibliotekaren gjorde sitt beste, men jeg gikk likevel fornøyd ut med Kameliadamen under armen.

*

"Mor, gi meg solen" ... seriøst. For en tulling. Hvis jeg hadde sagt noe så dumt til min mor, hadde hun antakelig sagt at det var det endelige beviset på hvor bortskjemt jeg var. Alternativt hadde hun bare hørt halvveis etter og gitt meg solkremen.

*

Da jeg kom i tenårene, hadde jeg blitt litt mer moden og kunne se den dypere meningen i Et dukkehjem. Riktignok synes jeg Nora var en hønsehjerne som fortjente å bli kalt både lerkefugl og ekorn av sin mann der hun gikk rundt og lallet om alt det vidunderlige som skulle skje mens hun smugspiste makroner, men jeg innså at jeg ikke kjente godt nok til verken ekteskap eller 1800-tallet, så jeg lot det passere.

Når jeg leser stykket igjen i dag, merker jeg kun en liten irritasjon over at hun ikke realiserte seg selv før. Irritasjonen er blandet med forakt for at hun forlot sine barn hos en mann som om mulig var enda mer tomhjernet enn hun var selv.

*

Det hender svært ofte at jeg våkner ganske tidlig. Normalt våkner jeg klokken 4.09. I natt våknet jeg også akkurat klokken 4.09 mens jeg hørte meg selv si "Mamma, kan du fjerne den jævla sola?".

Det var nærliggende å tro at jeg hadde drømt om Ibsen. Men det får jeg aldri vite, for i det hjernen min begynner å virke, flyr drømmene avsted som røyksignaler. Det er veldig irriterende. Jeg ser en masse bilder, men jo hardere jeg konsentrerer meg for å få en meningsfull sammenheng, jo fortere forsvinner de.

I hele dag har jeg derfor lurt på hva som kan ha fått meg til å drømme meg inn i handlingen i Gengangere, hvis det altså var det jeg gjorde. Jeg har forkastet kjønnsykdommer (Osvald var som kjent smittet med syfilis og derfor sprøyte, pine gal) og spøkelser både i faktisk (om det er mulig) og overført betydning. Det som skurret mest, var at jeg brukte ordene "mamma" og "jævla" i samme setning. Jeg hadde ALDRI bannet til henne. I alle fall ikke i voksen alder.

*

Så gikk det plutselig opp for meg:

Vi ser utover det meste av Oslo fra leiligheten vår. Men KPMG-bygget, som ligger rett over gaten fra oss, står i veien for deler av Frogner. Det bygget er kjempesvært, og det er dekket av vinduer. KPMG må gjøre det kjempebra, for lysene i bygget står stort sett på hele døgnet. Og om ikke lysene inne i bygget er slått på, blir vår tilværelse lyst opp av en enorm logo som man ikke kan unngå å se. Selv ikke når man ligger i sin egen seng.

Ni etasjer lavere, det er alt jeg ber om

Det vil si - det hadde vært enkelt å unngå hvis vi hadde sovet med soveromsdøren lukket, men da hadde bikkja fått fnatt, og da hadde vi i alle fall ikke fått sove. KPMG-logoen speiler seg i skyvedørsgarderoben til min kjære og går deretter rett inn i mitt venstre øye, siden det høyre er dekket av dynen.

Min tåkete, søvnige hjerne hadde sannsynligvis oversatt KPMG-logoen til en sol.

*

For tredje gang denne uken forbannet jeg hele den miljøfiendtlige bygningen og alt dens vesen, men så begynte jeg å tenke konstruktivt; Hva om KPMG kunne sette inn sånne rør de har på Brun og blid i logoen sin? Da hadde jeg blitt brun mens jeg sov - i alle fall hvis rørene var ganske sterke - og jeg hadde spart både tid og penger siden jeg da hadde sluppet å sole meg 20 minutter hver uke i noe som minner om en rugekasse.

*

Jeg synes dette var en kjempelur ide helt til jeg begynte å tenke på at jeg bare ville fått sol på halve ansiktet. Da hadde jeg jo sett nokså rar ut.

Så nå jobber jeg med å slette den mailen jeg sendte til contact@kpmg.no klokken 4.17 i natt, alternativt dikte opp en forklaring som inneholder ordene "beklager, men mailkontoen min må være hacket av en bleik dust".