Helt sikkert

Jeg har vært i Riga. I ca en time. Riga er visst en pen by, men jeg har bare sett innsiden av en flyplass. Den var helt ok.

Etter to dager uten shopping skal jeg medgi at jeg var litt desperat, og siden det eneste de solgte var parfyme, sjokolade og smykker av rav, kjøpte jeg sjokolade, parfyme og smykker av rav. De solgte forresten en del alkohol også, men det kjøpte jeg ikke.

*

Jeg godtar at fly flyr på samme måten som jeg godtar at jeg kan ringe folk på andre siden av jorden og få stemmen deres inn i øret i det samme de sier noe; jeg har erfart det selv, men jeg begriper ikke hvordan det skjer.

Jeg er ikke redd for å ringe og jeg er heller ikke redd for å fly. Det går som regel bra. Og som min mor sa da jeg var gravid og gruet meg til fødselen: «Det er ikke noe å tenkte på. De kommer alltid ut.» 

Man kommer med andre ord alltid ned. 

*

Da alle passasjerene hadde satt seg pent ned og den ene flyvertinnen var i ferd med å telle oss, lukket sjefsflyvertinnen - jeg mener ikke å fornærme noen nå, jeg vet bare ikke hva de vil bli kalt - flydøren. 

Det gjorde hun ved å dra i en metallspake med en hvit og rød-stripete markering i enden. Et typisk signal om at «dette er ikke en hvilken som helst dings som stikker ut av et hull i veggen, denne må håndteres av noen som vet hvordan. Gå vekk hvis du ikke er en av dem.».

I det hun fikk døren til å lukke seg, sa hun «yes!» samtidig som hun gjorde en bevegelse jeg bare har sett fotballspillere gjøre når de scorer mål - noe som fikk meg til å tvile bitte litt på både erfaring, kompetanse og ikke minst hennes innsikt i hvordan vi som satt der og fulgte med (det er jo ikke mye annet å glo på) ville oppfatte henne. 

Når flyet letter eller lander, må du ikke kjøre bil med antenne på taket, men det er visst greit ellers.
Symbolet ved siden av bilen, kan enten være en bombe eller et garnnøste

Flyet var et Dash 8. Et ca 80-seters fly med et par propeller. Jeg må få understreke at jeg fremdeles ikke var bekymret. Jeg kunne sittet i et papirfly i stiv kuling og kost vettet av meg hvis jeg bare hadde en god bok. Uten bok hadde jeg nok kjedet meg litt.

*

Flyet takset ut, og folk begynte å sovne. Det klarer ikke jeg, men det er altså ikke fordi jeg er bekymret - jeg gjentar det -  det er simpelthen bare fordi jeg må ligge når jeg skal sove, og det er det ikke plass til i et lite propellfly der man har under en kvadratmeter til disposisjon. 

Jeg kunne kanskje fått sovet hvis jeg hadde krabbet opp i bagasjehyllen, for jeg trenger ikke så stor plass, men da hadde det sikkert blitt mye mas. Og da får man jo heller ikke sove.

*

Flysjåfører - jeg mener ikke å fornærme noen nå heller, men siden jeg vet at det ikke heter flysjåfører fornærmer jeg kanskje noen likevel - er normalt ganske avslappede mennesker som takler det meste, og jeg vil tro at de er testet og funnet tunge nok på mange fagfelt. 

Det gjaldt helt sikkert også han som satt bak spakene i dag. Men engelsken hans kunne absolutt vært skarpere.

Jeg antar at han mente å si «Thanks again for flying Air Baltic», men det jeg og mine naboer hørte var «Think again of flying Air Baltic».

Men vi kom ned. Det gjør man alltid.