«Hvem der?» spurte jeg.
«Gud, ditt fehode, du snakket jo akkurat til meg!» sa stemmen.
«Pokker!» utbrøt jeg.
«Nå må du bestemme deg,» sa Gud.
«Ok, ok, jeg kan snakke med deg, det er helt i orden. Fint at du tar deg tid til sånne som meg,» sa jeg mens jeg diskret så meg om etter skjult kamera. Kanskje kom Jan Fredrik Karlsen snart hoppende frem fra bak sofaen mens han kvekket som Donald på syre.
 |
| Smil! Du er lurt av Karlsen! |
«Du nevnte SV,» sa Gud. Eller Karlsen.
«Ja, er du opptatt av norsk politikk, altså?» spurte jeg og ble mer og mer sikker på at noen holdt meg for narr.
«Selvsagt,» sa Gud. «Jeg er opptatt av alt som skjer på jorden. Husker du ikke at søndagsskolelæreren din sa at selv ikke en spurv falt til jorden uten at jeg visste det?»
«Jo, men det må jo være mer vanlig at fugler faller til jorden enn at noen stemmer SV? Sånn på verdensbasis?» mente jeg.
«Det har du rett i,» sa Gud. «Gudskjelov!»
«Det er litt spesielt å høre deg si Gudskjelov,» sa jeg. «Men hvorfor mener du at det er bedre at fugler faller til jorden enn at folk stemmer SV?»
«Vet du hvor mange fugler som daglig faller til jorden?» spurte Gud, og svarte før jeg fikk tenkt meg om «Det er mange, mange, mange flere steindaue fugler enn SV-velgere. Hvis SV hadde hatt like mange velgere som antall døde duer bare i Drammen en helt vanlig torsdag i september, hadde velgerskaren deres vært det tidobbelte!»
«Jøss, dør det veldig mange duer i Drammen en vanlig torsdag i september?»
«Nei.»
«Liker du ikke SV?» spurte jeg.
«Nei,» sa Gud.
«Du stemmer kanskje på KrF?»
«Nei, er du gal?» spurte Gud.
«Det vet du bedre enn meg,» sa jeg.
«Det har du rett i,» sa Gud.
«Men er jeg gal?» spurte jeg.
«Bare hvis du stemmer SV,» sa Gud og lo så det runget i ørene mine.
«Du, nå synes jeg du er litt udemokratisk,» mente jeg. «Hvis folk fikk vite at selveste Gud verken stemmer KrF eller SV tror jeg det hadde fått en del oppslag.»
«Udemokratisk?» sa Gud spørrende. «Hvorfor i alle verden skal jeg som er Gud være demokratisk?»
«Jeg mener ikke at du skal stille plassen din til rådighet eller noe, men du må da innrømme at demokratiet er den beste styreformen?» insisterte jeg.
«Jo ‘a,» sa Gud når han fikk tenkt seg om «men hvis du prøver å innføre det i himmelen, er det rett ut!»
«Jeg har ingen planer om å innføre noe som helst i himmelen,» sa jeg «og dessuten håper jeg det er lenge til jeg kommer dit.»
«Det får vi nå se på,» sa Gud. «Bare husk at du må stemmer riktig i september neste år.»
«Og hva er riktig?» spurte jeg. Men da hadde feigingen gått.
En times tid etter fikk jeg denne:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar