Hurra for at det ikke er november!

Kjære landskvinner og -menn,

Dere har jaggu fortjent en dag med is og brus. Så utrolig flinke dere er! Ikke bare har noen av dere vasket, strøket og bakt før denne festdagen, men mange av dere bruker timesvis på å selge kaker og hjelpe til med aktiviteter for både voksne og barn i tillegg.

Du skal ikke undervurdere en seier i et potetløp. Det kan endre livsløpet til en snørrete drittunge som ikke har mestret noe hittil i livet.

*

Kanskje har du ansvaret for å lage eggerøre til årets 17. maifrokost? Kanskje er det du som spretter sjampisen? Vel, gratulerer med dagen uansett hva du har bidratt med.

Er du en av dem som ikke gjør en dritt og ikke en gang gidder å se på barnetogene på tv, så ikke føl deg utenfor av den grunn. Du er likevel en av oss. Vi har hjerterom stort nok til alle, og du tar jo ikke så stor plass.

*

Har du tenkt over hva vi feirer i dag? Antakelig har du det - det er jo ikke til å unngå å få med seg at det skjedde noe på Eidsvoll i 1814, og det er bare ett år siden vi markerte 200-årsjubileet for grunnloven. Du vet - en sånn lov som danner grunnlaget for en selvstendig nasjon.

Demokratiet Norge. Kongedømmet Norge. Det er ikke bare flaks at vi har det så bra som vi har det. Mye av det vi setter pris på i dag, kommer av hardt arbeid. Og da snakker jeg ikke om stryking av bunadsskjorter, selv om det kan være en helvetes jobb.

*

En helvetes jobb tror jeg også det var å skrive grunnloven. En hver med litt kjennskap til hvordan en tekst blir til når mer enn én må være enig i den, vet at det krever raushet og tålmodighet. Selv oppleste og vedtatte kommaregler blir utfordret. Mange har for eksempel en stygg tendens til å sette komma foran samt, selv om det bare er lov når ordet innleder en setning. Det kan være ganske irriterende.

*

Her er en kort grunnlovshistorikk for deg som har glemt det du ble utsatt for i fjor:

1 Etter at Napoleon tapte krigen, måtte Danmark (som var på lag med Napoleon) gi fra seg Norge til Sverige. Det ble avtalt i noe som ble kalt Kieltraktaten. I forkant av denne traktaten var det en bitte liten krig mellom Sverige og Danmark. Den svenske kongen Karl Johan ble så sur at han valgte å invadere Danmark for å få kongen der til å gi fra seg Norge, og etter at de hadde sloss en stund, bestemte de seg for å forhandle i stedet. De valgte å forhandle i Kiel, derav navnet "Kieltraktaten".

2 Selv om det kunne virke som om alle var superhappy med undertegnelsen av traktaten i Kiel, var det noen i Norge som var ganske sure. En annen som var litt grinete, var den danske tronfølgeren Christian Frederik. Jeg tipper han følte seg litt snytt, for mens Norge lå under Danmark hadde han vært danskekongens mann i Norge. Ikke bare var han snytt, men han var jo til og med arbeidsledig. Mange synes det er leit, og det forstår jeg godt.

3 Den arbeidsledige Christian Frederik kalte inn 21 menn til Eidsvoll og fortalte at han hadde tenkt å arve Norge. Flertallet av de 21 mannfolka sa at det synes de ikke var helt ok. De ville ikke gå i samme fella igjen, og derfor krevde de at folket (eller det de mente var et representativt utvalg av folket: menn med egen eiendom og som enten var bønder, næringsdrivende eller embetsmenn) skulle få velge.

4 Fra 11. april til 17. mai 1814 jobbet 112 mannfolk med teksten til det som skulle bli Norges grunnlov. Den siste dagen undertegnet de loven og valgte Christian Frederik til konge. Ingen av de 112 var fra de nordligste fylkene, for beskjeden om å velge representanter kom for sent frem. Man kan dermed anta at det er derfor grunnloven ble utarbeidet med et nokså konservativt språk. Det kan i alle fall være én grunn. Valget av Christian Frederik til konge var enstemmig, men 14 av de 112 var tilhengere av union, så de kranglet seg til å få protokollført at de stemte under tvang.

5 De som trodde at Kieltraktaten gjaldt, ble selvsagt irriterte på hele denne Eidsvoll-greia. Etter at den svenske kongen, Karl Johan, fikk moralsk støtte fra Storbritannia, Russland og Østerrike, gikk han til krig mot Norge. Den krigen varte i et par uker, og endte med at Norge sa værsåsnillogholdopp.

6 Kiel ble byttet ut med Moss, og i Moss ble man enige om at grunnloven måtte skrives litt om slik at den passet til en union med Sverige. Dessuten måtte Christian Frederik levere inn oppsigelsen sin, eller abdisere som det heter når konger trekker seg fra jobben. Før han dro fra landet, kalte han inn Stortinget og ba dem om å revidere grunnloven. Selvsagt greide ikke posten heller denne gang å nå frem til Nord-Norge i tide. Det var synd på flere måter, for jeg hadde likt at Norge var det eneste landet i verden som hadde et par kraftige gloser som grunnlag for statsdannelsen.

Her er paragraf 100 i grunnloven. Den gir oss ytringsfrihet:

Ytringsfrihed bør finde Sted. Ingen kan holdes retslig ansvarlig for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse. Det retslige Ansvar bør være foreskrevet i Lov. Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Der kan kun sættes slige klarlig definerede Grændser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser. Forhaandscensur og andre forebyggende Forholdsregler kunne ikke benyttes, medmindre det er nødvendigt for at beskytte Børn og Unge imod skadelig Paavirkning fra levende Billeder. Brevcensur kan ei sættes i Værk uden i Anstalter.Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer. Det kan i Lov fastsættes Begrænsninger i denne Ret ud fra Hensyn til Personvern og af andre tungtveiende Grunde. Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale.

Det hadde jo vært litt artig om det hadde stått

Alle kan si hva fanden de vil.

På en annen side er det jo greit at det er litt ærbødighet over grunnloven. Det er det.


7 Den nye grunnloven - ferdig forhandlet med svenskene - var ferdig 4. november.

Det er også en ting vi kan tenke på i dag: Vi kan sette pris på at vi feirer i mai og ikke i november. For selv om det regner på deg, er det tross alt mai-regn. Ikke november-regn.

I Oslo var det nedbørsrekord den 4. november i fjor (yr.no)