Blanke ark og fargestifter

Flyturen Oslo-Bergen-Oslo er bedre en sitt rykte, mener jeg. Selv sikkerhetskontrollen som så mange klager på, kan være ganske spennende hvis man er heldig. En uniformert, alvorlig mann informerte meg om at jeg var trukket ut til en tilfeldig kontroll. I det han sa "trukket ut" så jeg for meg en rekke Lotto-tall, men jeg skjønte raskt at fyren ikke representerte Norsk Tipping.

Jeg er motstander av gjennomlysning, men det er bare fordi jeg frykter å se sånn ut.

Jeg skal ikke klage. Å bli befølt av fremmede menn er ikke hverdagskost for kvinner i min alder, og kanskje kommer jeg til å lengte tilbake til denne tiden den dagen jeg våkner opp og innser at befølingens tid er forbi.

*

Fyren var grundig, det skal han ha. Kanskje kom det av at sjefen hans sto og overvåket hele prosessen - sammen med to fulle køer av morgentrøtte passasjerer. Jeg er mer kilen enn sjenert, noe som førte til at jeg ble stående å fnise, og jeg ser i ettertid at det må ha sett litt desperat ut.

Vel plassert i sete 24 d, tok jeg på meg setebeltet og lukket øynene. Klokken var jo tross alt ikke så mye og jeg hadde vært oppe i timesvis allerede. Jeg våknet av at en enorm mann som skulle sitte i 24 c, tre - jeg gjentar 3! - ganger dyttet baken sin i ansiktet mitt da han skulle pakke ned nellikene sine før han plasserte den svære bagen sin opp i bagasjehyllen. Remmen på bagen hang seg opp i håret mitt, og da ble jeg litt grinete. Jeg bestemte meg for å dra til ham hvis han begynte å snorke, men det gjorde han selvsagt ikke. Møkkagubbe.

*

Siden jeg er så lovlydig at jeg knapt går på rødt lys (å slå folk som snorker er lov), fulgte jeg nøye med på sikkerhetsinstruksjonene. Norwegian har laget en artig liten film som skal vise oss hvordan vi skal ta på oss belte, finne livvesten og ikke røyke på do. Jeg har alltid lurt på hva jeg skal med en oppblåsbar redningsvest på vei over fjellet til Bergen, men det er jo en del fjellvann der, selvsagt.

Tegnefilmen som erstattet flyvertenes gnaging om nødutganger og annet jeg helst ikke vil få bruk for, viste en mor og en sønn som satt i flysetene. Og her har jeg en seriøs innvending; de to figurene hadde spikertynne, små kropper og enorme hoder. For å illustrere det, kan jeg fortelle at nesebenet på moren var like langt som overarmen hennes.

Det hadde jo ikke gjort noen ting, hvis hun bare hadde sittet like trangt som vi som så på filmen gjorde, men nei, da. Den spinkle kroppen hennes kunne hatt danseoppvisning med hallingkast mellom seteradene.

Hodet hennes var imidlertid bredere enn flysetet. Tegningen ga derfor inntrykk av at det er god plass til kroppen, men kanskje litt trangt til hodet. Og jeg må jo få påpeke at det er helt omvendt. Jeg har i alle fall aldri opplevd å skalle borti begge de to som sitter ved siden av meg samtidig. Ufrivillig benflørting har det derimot vært en del av.

*

Det er ganske provoserende å se på to smørblide fyrstikkmennesker som boltrer seg mens man sitter mellom to fettberg som leser aviser. Så Norwegian; fy på seg. Neste gang forlanger jeg tegneseriefigurer som veier over 70 kilo. På papiret, i alle fall.

*

Jeg skulle hjem samme dag. Og på den tiden av døgnet var flyet ikke fullt. Bortsett fra at setene 19 d, e og f var fulle, var det så vidt jeg kunne se ingen andre tre-setere som var fylt opp. Jeg satt på 19 d og var så heldig å få verdens søteste kjærestepar ved siden av meg. I alle fall mente de det selv.

Det var fnising og kjærestebabbel i 40 minutter. Takk Gud for kraftig medvind. Da de slapp opp for kjælenavn, spurte den antakeligvis ca 25 år gamle jentungen kjæresten på 30 om de skulle leke tegneleken.

Jeg gjentar: den 25 år gamle jentungen spurte om de skulle leke tegneleken. Kjæresten sa ja.

Og så tok hun opp et pennal.

Jeg gidder ikke gjenta at hun faktisk tok opp et pennal, jeg nevner bare at pennalet var stappfullt av fargestifter. Det kan jeg gjenta: Hun hadde pennalet fullt av fargestifter. Pluss en stift som skulle lindre hovne øyne. Denne avkjølende stiften smørte hun sin elskede med rundt øynene i flere minutter før han foreslo at de heller skulle tegne litt. På det tidspunktet hadde jeg allerede sett lengselsfullt opp mot surstoffmasken i flere minutter.

*

Tegneleken går visstnok ut på at den ene skal tegne en strek, også skal den andre gjette hva det skal bli (da er du faen meg god) også skal den som gjetter overta tegningen og tegne en strek til (altså fortsette på samme tegning) også gjetter den som tegnet først.

Jeg ble helt svimmel. Ikke minst av å høre på forslagene som kom:
"En kanin!" Etter én strek var det altså sannsynlig at det skulle bli en kanin.
"En ku!"
"En fyrstikk!" Og nå var det to streker og en diger runding.

"En pingvin!" Nei. En pingvin er ikke firkantet med en runding under seg, med mindre den er tegnet av Picasso mens den sitter og ruger.

*

Jeg slapp ikke unna før vi landet, men i det jeg forlot de to turtelduene - eller turtelgjøkene - kom jeg på at det antakelig var dem som hadde laget tegnefilmen jeg fulgte så nøye med på. Og da falt mye på plass.

Denne damen hadde flydd før. Eller kanskje ikke.
Legg merke til den oppblåsbare puten hun har rundt nakken - selv etter ankomst Flesland.
Beklager det uskarpe bildet, men det er vanskelig å holde mobilkameraet stille når man går fort og ler samtidig.