Full av luft

Det er sjelden man finner et ord som gir bedre assosiasjon til hva det beskriver som ordet pompøs. Si det høyt et par ganger, så skjønner du hva jeg mener. Pom-pøs.

Det er oppblåst, tomt og overlegent. Det er et ord som tror det er hevet over alle andre ord, et ord som så vidt orker å bli brukt sammen med andre. Og heldigvis for ordet kan det gjerne stå alene. "Pompøs," sier vi megetsigende. Det er liksom ikke nødvendig å si noe mer.

*

Jeg kjenner et par pompøse mennesker. Kanskje gjenkjenner jeg pompøsitet så raskt fordi det ikke er en helt ukjent størrelse i min egen personlighet? Det får så være. Det er ikke meg selv jeg skal henge ut i dag.

Jeg skal ikke nevne navn, det holder å beskrive to egenskaper.

1) Man bygger sitt eget selvbilde på andres suksess eller historie
2) Man mener at man står over de fleste man omgås i næringskjeden

Å bygge sin identitet på andres suksess kan enten være at du har familie som har eller hadde mye penger og/eller attraktiv sosial status. Hvis alt du har er en onkel, fetter eller en søster som har giftet seg inn i en familie det ofte står om i sladderpressen, eller din mann, kone eller mor stammer fra en slekt som en gang utnyttet så mange bønder at en konge i Danmark ga dem en tittel som ingen i dag har et forhold til, bør du heller konsentrere deg om å finne verdier i deg selv som kan bidra til å bringe verden fremover.

De du omgås kan nok la seg imponere en liten stund, men du blir gjennomskuet, og den dagen du oppdager at de har sett rett gjennom fasaden din og funnet ut at det stort sett var luft der, kommer ikke til å bli hyggelig for deg.

Husk at det ikke er for sent å snu. Eller jo, noen ganger er det faktisk for sent, men du har alt å tjene på å prøve:

Begynn med å jekke ned nesevinkelen, slutt å baksnakke, bruk mer tid på å jobbe enn du bruker på å fortelle om at du jobber, krediter dem som har gjort all jobben du har løyet på deg og ta deg tid til å se menneskene rundt deg. Ikke dø av sjokk når du forstår at du egentlig er ganske dårlig likt og at folk har ledd av deg bak ryggen din i evigheter.

*

En gang leste jeg en kronikk av en dame som må sies å være ganske smart. Hvorvidt hun har empati, humor og andre menneskelige egenskaper som for eksempel selvinnsikt, vet jeg lite om. Kronikken røpet heller ikke stort om det. Man skal dessuten ikke avskrive noen på bakgrunn av noen linjer i en avis. Selv om det er svært fristende.

Hun skrev at det er greit å være arrogant hvis man bare har grunn til det. Det har jeg tenkt mye på siden, men jeg har kommet frem til at nei, det er ikke greit.

Arroganse er negativt. Arroganse røper at du er for dum til å presentere det du står for på en måte som andre mennesker ønsker å ta inn. Arroganse er en egenskap som viser begrensningene i ditt intellekt.

*

Jeg lar meg ikke så lett imponere - i alle fall ikke når jeg får tenkt meg om - men egenskaper jeg alltid vil beundre er humor, selvironi, dømmekraft, selvinnsikt og stayer-evne. Og slike mennesker kjenner jeg heldigvis mange av.