Hva fyser du på?

I dag kom jeg over en artikkel jeg fant stor trøst i. Artikkelen bekreftet det jeg har trodd lenge; jeg er syk. Kort fortalt er jeg avhengig av sukker, salt og fett. De sammenliknet det med narkomani, faktisk, men dette skal ikke handle om snop.

*

Det jeg reagerte på i artikkelen var at de brukte ordet "fyse". For dere som ikke vet hva "å fyse på noe" betyr, kan jeg fortelle at det betyr "å ha lyst på noe".

I disse merkelige tider der en tykfallen og puslete ordfører i dalstroka innafor prøver å overbevise oss om at de mest uskyldige sysler kan uttrykkes med det mest motbydelige språket, føler jeg et behov for å understreke at "å fyse på noe" kun (så vidt meg bekjent) har blitt brukt om matvarer med høyt innhold av sukker, salt eller fett.

Man fyser ikke på fiskepinner, liksom. Eller grønne epler. Med mindre man er gravid eller litt rar i hodet sitt. Eller begge deler, selvsagt.

*

Jeg trodde lenge at "fyse" var et ord min mor og tante hadde funnet på i et anfall av godtesykhet på grensen til galskap. Og om ikke det var et ord funnet opp av mitt kvinnelige opphav, mente jeg bestemt at det måtte komme fra Vestfold.

For meg er det ingenting som sier "Vestfold" mer enn "fyse". Det måtte i så fall være "damparavals" som betyr en sånn diger bil som gjør ny asfalt flat og fin; en dampveivals.

Dampveivals uten damp (Google)

Dampveivals med damp (Google)

Det kan hende at jeg har blitt innbilt at "dampveivals" heter "damparavals" i Vestfold bare fordi min mor og tante ikke visste bedre, men man må jo tilgi slike folk. De skal dessuten arve jorden, så det lurt å holde seg inne med dem.

Eller er det de plattfote som skal overta? Hm. Plattfote og dampveivalser har jo det til felles at de gjør jorden flatere, så det går vel ut på ett, kanskje.

*

Men hvis "fyse" plutselig blir et ord som er helt ok å bruke i en artikkel på internett, er det vel snart fritt frem for det grenlandske "schessær" også. For der jeg kommer fra - Stathelle i Grenland - sier vi schessær når vi fyser på noe.

"Å, jæ schessær så på koe!" kunne du høre hvis du beveget deg rundt omkring på Stathelle på 70- og 80-tallet. Det kan hende de sier det enda. Ikke vet jeg, siden jeg flyttet derfra i 1987. Men det finnes sikkert noen i Grenland som plutselig får veldig lyst på tyggegummi i dag også. Og da har du sikkert skjønt at koe betyr tyggegummi. Eller tyggis.

*

Vi hadde et eget ord for gjørme også. "Sigasævvle" sa vi når mødrene våre spurte hva i all verden vi hadde vært utsatt for når vi kom hjem som vandrende sølekaker. For å unngå at man ble full av søle fra fotsålene og opp, var det lurt å bruke "pælær". Men etter at Drillo har svettet i et par sånne i flere år, vet vel de fleste at pælær er det samme som gummistøvler.

Hvis du er fra Stavanger eller Bergen, klarer du nok ikke å si "sigasævvle". Det er ett eller annet med den brede l'en og den doble v'en som blir veldig vanskelig. Jeg og min bror brukte en hel sommer på å flire av to siddiser som hadde forbannet seg på at de skulle klare å uttale ordet slik vi gjorde. De klarte det ikke, mye fordi den ene fikk kink i tungen, og da avgjorde de voksne at min bror og jeg måtte slutte å oppfordre til selvskading.

Etter det, konkurrerte vi om å putte flest mulig Bugg inn i munnen og blåse størst mulig bobler. Det er ikke noe som sier barndom på 70-tallet som en sprukken Bugg-boble i hele trynet.

Bugg var den beste koa. Kanskje slått av HubbaBubba. Og da er vi tilbake på snop igjen. Det er helt umulig å unngå for en som har min diagnose.