Klapp, klapp, klapp

Hei, du dame med brun skinnjakke, fargerikt skjerf i halsen og bleket (å, joda) hår som ble så sint på meg i krysset Bogstadveien / Jacob Alls gate i dag cirka klokken 16.10.

Ja, jeg sto i fotgjengerovergangen med "den digre bilen min", og det beklager jeg. Ikke minst beklager jeg at jeg ikke beklaget meg der og da, men du skjønner sikkert at det ikke var særlig fristende å låse opp døren du sto og dro i. Ved første øyekast - og for en som ikke er så tøff, sur og trøtt som jeg er - kunne du nemlig virke litt skremmende.

Til mitt forsvar må jeg få si at det ikke er lett å komme seg frem i rushtrafikken på Majorstua akkurat på denne tiden. Særlig ikke når man har en så diger bil som jeg har. Noen ganger blir man stående litt uheldig, men som regel synes jeg at de fleste er hyggelige og gjør sitt beste for at trafikken skal gli.

Jeg sørget imidlertid for at det var god plass mellom min bil og den enda større bilen som sto foran meg, og siden jeg ikke dekket hele fotgjengerovergangen og siden de fem-seks menneskene som passerte før deg ikke så ut til å ha noe problem med å gå over gaten, ble jeg litt overrasket over reaksjonen din.

Men for all del; det var jeg og den digre bilen min som sto et sted vi ikke skulle ha stått. Beklager igjen.

Og mens jeg er i gang med å legge meg flatt: det å sitte inne i den digre bilen min og se på deg som om du skulle vært et sjeldent dyr - jeg fikk assosiasjoner til den gangen vi var i Løveparken i Danmark - var ikke mitt stolteste øyeblikk.

Lavmålet kom imidlertid da jeg lot som om jeg applauderte forestillingen din. Det var ren hersketeknikk, og et grep jeg har ventet på å bruke siden en venninne fortalte at hun ble utsatt for det samme av en mann hun ble svært sint på en gang. Det var slett ikke pent. Men du verden så morsomt det var at du kunne bli enda sintere.

Beklager det også. Man skal prøve i det lengste å unngå å more seg på andres bekostning.

Det du nesten må ta på din egen kappe, var at du fikk hånden din full av fugleskitt. Jeg oppdaget dritten på dørhåndtaket da jeg bare tyve minutter tidligere skulle sette meg inn i bilen, så jeg fikk lirket opp døren ved å bruke én finger. Det gjorde ikke du, men som sagt: Den møkka har ikke jeg ansvaret for.

Jeg skulle til å si at du burde bruke det grønnjævlige skjerfet du hadde rundt halsen til å tørke av deg med, men da begynte køen å løse seg opp, gitt.

Med ønske om en bedre ettermiddag,

Birgitte