Idiotarkivet

Hver dag blir det født en idiot, og hvordan vet jeg det? Jeg er en selv, og derfor gjenkjenner jeg andre lett som bare det. Vi er over alt, men det er ikke derfor du skal bruke prevensjon.

Vi kan komme tilbake til det en annen gang, men hvis du er i stand til å ta deg av et barn og du har nok kjærlighet til at det varer livet ut, så kjør på, sier nå jeg. Jeg er veldig glad i barn, så hvis du trenger en barnevakt, er det bare å ringe.

Men du er advart - jeg er jo som sagt en dust.

NB Jeg er for alle måter å få barn på. Jeg heier på alle kjærlige foreldre som ønsker å gjøre verden til et bedre sted ved å sørge for en etterkommer som blir litt klokere enn dem selv. Eller litt mindre dust, det er også et hederlig mål. Akkurat denne holdningen, er jeg ganske fornøyd med. Den er ikke så dum.

Men.

Jeg stikker nesen min i ting jeg ikke har noe med stadig vekk. Det kommer av en patologisk nysgjerrighet. Jeg er skamløst åpen om egne anliggende, men jeg vil påstå at jeg er nokså god til å holde på andres. Juger du for meg, må du imidlertid finne deg i at all bets are off: Da får du seile din egen sjø.

*

Jeg sier en masse dumt hver dag, og jeg kan dokumentere at jeg skriver en del dumt også. Det vil jeg sikkert angre på om 100 år, men da er jo også allting glemt. Min eneste fordel er at jeg aldri sier eller gjør noe dumt i fylla, men siden jeg ikke drikker, er vel ikke det noe å skryte av heller.

Heldigvis for meg, er jeg ikke alene om å rusle rundt i verden med store øyne og åpen munn. Hvis du er en av dem som til tider har munnen så åpen at det er plass til en fot der, skjønner du hva jeg mener når jeg sier at det å oppleve at andre dummer seg ut, er en lise.

En lise betyr en lindring. Du trenger ikke føle deg dum selv om du ikke visste det. Det betyr bare at du ikke er over 65 år og/eller at du ikke løser kryssord. Men husk det nå da; hvis 8 vannrett er lindre på fire bokstaver og den tredje bokstaven er s, er det ganske sikkert at du kommer ett skritt videre hvis du fyller inn l, i og e.

*

Jeg samler på eksempler der andre er dumme. Jeg lagrer dem i en egen skuff i hjernen, og arkivet der går tilbake til 80-tallet. Da var det mye gøy. Jeg var ungdomspolitiker, la oss bare si det sånn.

Ett eksempel jeg stadig trekker frem i selskapslivet er en årsmelding fra Telemark Unge Høyre i 1984, sånn cirka. Vi drev nærradio, og ungdomssekretæren vår rapporterte at "radioaktiviteten hadde vært høy siste år".

Å, så gøy. Vi løp rundt og lot som vi glødet alle sammen (ikke spør). Jeg kan trøste alle som har skrevet noe liknende med at det blir folk av sånne også. I dag leder han et stort PR-byrå i byen.

Omtrent samtidig rapporterte Telemarkssendinga om en flystyrt. Reporteren var medfølende i stemmen da hun spurte "Hvor høyt fløy flyet da det styrtet?". Hadde det ikke vært så trist, hadde jeg ledd på meg en hjerneskade. Det er forresten mulig at jeg gjorde det. Fy på meg.

*

Etter som årene har kommet og gått, ble det et forholdsvis fyldig arkiv merket "ekteskap nummer 1", men jeg vil understreke at jeg ikke blir overrasket om det finnes en fil som er minst like fyldig når det gjelder meg i samme periode. Man skal gifte seg til man finner den rette, og alle bør unne seg minst ett prøveekteskap hvis ting ikke stemmer.

Legg merke til at jeg ikke sier noe om min mann. Det er selvsagt fordi det bare er litt mer enn en måned til jeg har bursdag. Og fordi han er en fatnatsik mann som bare sier lrue tnig.

Sa jeg at jeg er dyslektiker når jeg lyver? Vel.

*

Før du avskriver ekteskapet ditt som en test, må du imidlertid gjøre en innsats for å se om du kan klare deg med ett. En skilsmisse er sjelden helt problemfri, og hvis ting tross deres innsats går til helvete, kan du i alle fall se deg i speilet og si at du gjorde ditt for å få bruddet sivilisert.

Sivilisert er viktig. Det er nesten det samme som verdig, men det skal jeg ikke kreve av deg i en sånn situasjon. Man må unne seg selv et par utblåsninger i livet og det er som regel tryggere å gjøre det innenfor husets fire vegger enn for eksempel i trafikken.

Jeg har ett godt råd til deg som går og føler på at trykket bygger seg opp: Finn frem fem-seks tomme halvannenlitersflasker. Still dem opp i en fin, liten gruppe (du kan gjerne bruke flere, men det holder med fem eller seks, det vil du snart skjønne).

Det er lurt å gjøre dette et sted der ingen ser eller hører deg, men hvis du for eksempel ikke har en murgarasje to etasjer under bakkenivå, så får du prøve å finne et eget rom, i det minste.

Når flaskene er stilt opp, tar du på deg sko. Helst et par som sitter godt på foten, som for eksempel joggesko.

Gå et par skritt unna - hvis du har plass, kan du gå så langt du bare vil, men du skal tilbake til flaskene i raskt tempo, så ta det med i betraktingen når du beregner avstanden.

Løp eller gå fort mot flaskene og spark til dem alt du kan. Hvis du er veldig sint, kan du godt brøle. Det er veldig tilfredsstillende. Stol på meg.

Flaskene kommer til å gå veggimellom, men det gjør ingen ting (med mindre du har vært så trang i nøtta at du har valgt rommet med de skjøre porselensfigurene du arvet fra oldermor da hun døde i fjor, eller når det var).

Hvis du har mer aggresjon i deg, så still dem opp og gjenta prosessen til du har roet deg. Hvis det skulle skje at sparkingen og brølingen ikke gjør deg utslitt, kan jeg garantere at det å stille opp seks tomflasker 56 ganger, gjør deg nokså sliten.

Du er ikke dummere enn at du skjønner hvordan jeg vet det.

Det er tre dager igjen til jeg skal inn i en bunad jeg har hatt siden jeg ble konfirmert, og her er middagen min.
Slik gjør bare en ekte og dedikert idiot.