Endelig voksen

- Nå tror jeg endelig du har blitt voksen, Birgitte, sa min far. Jeg satt ved siden av ham i bilen, og i baksetet satt min mor og min mormor. Vi var på sightseeing.

Jeg satt foran fordi jeg nesten ikke kan gå og langt mindre sitte normalt. Ryggen min slo seg vrang i går. Sannsynligvis fordi jeg måtte vaske opp. For hånd. (Men den forklaringen er det ingen som kjøper.)

Jeg lurte naturligvis på om det var min heller skrale fysiske form som var bakgrunnen for min fars dom, men nei da:

- Det ser ut som du har slått deg til ro med å være med på biltur for å se på gamle tomter, sa han. Og det hadde jeg jo. Faktisk fant jeg stor glede i å se meg rundt i Åsgårdstrand der familien bodde lenge før jeg ble født.

*

Det var jeg som gjerne ville til Åsgårdstrand. Og det hadde ikke noe med Munch å gjøre. Min mor ble født i Åsgårdstrand i 1944 og mine besteforeldre bodde der fra 1943. Da jeg snakket med min mormor om krigen for en måned siden, fortalt hun om et hus med en stor glassveranda, og det huset hadde jeg så lyst til å se.

- Vi flyttet inn i et hus der folk kunne se rett inn, fortalte min 93 år gamle mormor den gang. - Og dette var jo under krigen, og det var mangel på absolutt alt. Å få gardinstoff, var helt umulig. Men så fikk jeg en ide; jeg gikk på apoteket!

- Og det var en god ide ... ?

- Ja, ja. For der hadde de gasbind! Jeg kjøpte metervis med gasbind og sydde gardiner til alle vinduene! fniste hun. Fremdeles like rampete.

Og her var huset:

Jeg kan tenke meg at gasbindgardiner må ha vært ganske stilig her. Innovativt, om ikke annet.

Åsgårdstrand er en søt, liten by med trange gater. Vi kjørte en del rundt for å finne alle de stedene min mormor hadde fortalt om ("her syklet jeg", "her kjøpte jeg makrell", "her bodde Palma" og "her er veien til Horten som jeg gikk den dagen krigen var over"). Min fars bil er ikke av de aller minste, så da jeg kom over en som hadde parkert slik:

.... måtte jeg jo ta et bilde. For en dust.

*

Her er et annet hus som min mormor kanskje har bodd i:

... men siden "alt er bygd om eller ut eller begge deler", var det vanskelig å være sikker. Men dette huset er ingen i tvil om hvem som har bodd i:

Her bodde Edvard Munch. Det var han som malte "Skrik". Og hvis noen lurer på hvorfor fyren skrek, har jeg et forslag: Han kan ha hatt vondt i ryggen.

"Helvetes reparatør som ikke snart kan fikse oppvaskmaskinen!
Hvis jeg må vaske opp én gang til - for hånd! - trenger jeg rullestol!"