Godt jobba!

De fleste setter pris på å få ros når de har gjort en god jobb. Det handler om å bli sett og alle trenger å bli sett. Hvis du er uenig, mangler du selvinnsikt.

*

Jeg er kjempeavhengig av å bli sett. Det kan ha mange forklaringer, men hver gang jeg sier at det er mulig at glutenallergien mine egentlig handler om manglende oppmerksomhet i barndommen, blir moren min skikkelig fornærmet.

Jeg kan heller ikke huske at jeg slet særlig med å få oppmerksomhet fra mine omgivelser, men hvem vet hvor mye jeg egentlig trengte. Jeg mener, behovet for å bli sett er jo individuelt; noen har ikke så stort behov, andre melder seg på Paradise Hotel.

*

Når du nå vet at alle rundt deg trenger å bli sett på en eller annen måte, er jeg sikker på at du vil tenke litt over det neste gang du møter en annen. Men før du går bananas og omfavner hele verden, vil jeg at du skal tenke på én ting til: Det kan bli for mye av det gode.

Og når det blir for mye, forsvinner magien. Og når magien forsvinner er veien til irritasjon veldig kort. I alle fall for meg.

*

Da jeg hang og dinglet i et slags torturinstrument som kalles slynge og trente mage- og lårmuskulatur cirka klokken 14 i dag, fikk jeg se en lapp som gjorde meg så forbanna at det bare var så vidt jeg ikke henger i slyngen fremdeles. Det er utrolig vanskelig å løsne to løkker rundt føttene når man både er dødssliten og ergerlig.

Nesten sånn hang jeg, men jeg lente meg på håndflatene, ikke på underarmene. Noe som enten kan bety at jeg gjør det feil, eller at jeg er veldig mye sterkere enn denne dama som poserer på Google

Her er lappen:

"Godt jobba!"? "GODT JOBBA!"?!

"GODT JOBBA! *SMILETRYNE*"??!!

*

Skal det at jeg rydder bort en matte og et par dingser føre til at en mindreårig (ok, 18-årig, da) fyr roser meg og sier "Godt jobba"?

Selvsagt forsto jeg at han ikke mente å rose meg spesielt, og selvsagt sto det ikke "GODT JOBBA!" av ren ondskap, men poenget er at jeg vil ha ros når rosen er oppriktig ment og vel fortjent, og ikke når jeg gjør selvsagte ting en ape kunne gjort like godt.

Etter en kjølig dusj sto jeg fremdeles fast på å refse en eller annen i resepsjonen, men da jeg gikk ut var det tomt der. Det er mulig noen hadde varslet om hva som kunne ha skjedd.

*

Litt senere lukeparkerte jeg. Det var en sensasjonell lukeparkering. Den var så god at jeg gikk ut og var klar til å ta imot rosen fra alle tilskuerne som i utgangspunktet hadde forhåndsdømt meg nord og ned. Men siden de ikke sa noe, tok jeg likegodt bilde av de få centimeterne foran og bak.

Foran:

Bak:

Bilen foran kjørte rett etterpå, men det var ikke poenget.

Sånn; nå er jeg klar til å ta imot imponerte sukk og sjokkerte ovasjoner; gjerne i form av hurrarop, men husk også at jeg er veldig glad i Dumle. Hvis dere velger snop eller blomster, så husk at jeg ikke tåler verken gluten eller pollen.