Evig, iskald ungdom

Jeg har badet. I havet. Det var 10 grader i luften, strålende sol og vinden blåste 8 meter per sekund fra sørvest. Det virket kaldere i luften enn i vannet, og det er en fordel, for da er det så godt å komme seg på land.

Da jeg lå og duppet i havet, rakk jeg å tenke en hel del; Fra det dypeste og mest grunnleggende: "Kommer jeg til å DØ her?" til det overflatiske "Håper ikke det er noen som ser meg når jeg kommer opp av vannet!"

Bikiniformen er nemlig ikke helt på plass. Strengt tatt har den vel ikke vært det de siste 15 årene.

*

Jeg døde ikke, og da jeg tok på meg shortsen fra i fjor, var den så romslig at jeg tok for meg resten av potetgullposen fra i går. Det slo meg at hele kroppen kanskje hadde trukket seg sammen av det kalde vannet. I så fall skal jeg bade hele vinteren gjennom.

For å finne ut om isbading er slankende, leste jeg meg litt opp på effekten av galskapen. Det var ikke spesielt oppklarende. For så vidt jeg kan se, har ingen klart å gi noen sikre svar på om det gjør godt eller ikke å duppe i issørpe flere ganger i uken.

*

Isbading har kanskje, men bare kanskje, en effekt på kroppens omsetning av sukker. Det betyr at hvis du fryser rumpa av deg hele vinterhalvåret, så har du muligens en litt mindre risiko for å få sukkersyke.

Isbadere er også sjeldnere borte fra jobb enn de som ikke isbader. Men her er det store spørsmålet om hva som kom først; For det kan jo hende at de som er gale nok til å bade med isflak duppende rundt badehetten har en jernhelse fra før. Jeg tror i alle fall at antallet reumatikere og ME-syke er underrepresentert i landets isbaderklubber, men jeg kan jo ta feil.

I en artikkel om russiske isbadere, fant jeg ut at noen mener at isbading gir evig ungdom, men siden han det var bilde av i artikkelen så ut som han var tørket i vind siden fødselen for 77 år siden, valgte jeg ikke å tro på det. Hvis det mot formodning skulle stemme, er jeg for sent ute uansett.

*

Jeg kommer aldri til å bli noen isbader. Faktisk er det ikke sikkert at jeg kommer til å bade før til neste år. Jeg har det nemlig mye bedre i hengekøyen min, med en bok. Dessuten vil jeg ikke at noen skal ta flere bilder av meg mens jeg prøver å holde maska. For det greier jeg åpenbart ikke.

"Hjelp! Jeg dør!"