Min siste baby er nå snart 16 år og min første er nesten 20 centimeter høyere enn meg. Begge er smartere, sterkere, mer moralske og mer sympatiske enn sin mor.
Det betyr at jeg likevel ikke greide å ødelegge dem.
*
"Det er ingenting så deilig som å snuse litt," sang jeg lavt inn i ørene deres mens jeg trakk inn lukten av ren babyhud.
"Det er ingenting så deilig som å snuse litt,
snuse litt,
snuse på hverandre.
Bare stå og kjenne varmen i fra kinnet ditt,
og bare snuse litt."
Jeg kan jo ikke synge, men den skjærende stemmen min ble litt mildere når jeg hvisket. Det var vel det som reddet både hørsel og vett på de små, vil jeg tro.
*
I går kveld ble jeg minnet på sangen.
- Vet du når jeg sluttet å snuse? spurte min mann.
"Å, nei!" tenkte jeg. "Ikke NÅ igjen!"
Ikke bare var det ørtende gang han hadde sluttet, men det var også ørtende gang jeg ikke hadde lagt merke til det. Han kan med god grunn si at jeg ikke er særlig oppvakt.
*
Jeg rotet meg bort i en lang forklaring og endte opp i noe jeg mente var et vellykket forsøk på å snu situasjonen i retning av at han hadde begynt like mange ganger, og at jeg heller ikke gadd å holde rede på det. Den gikk ikke.
Visstnok hadde han sluttet med den ekle vanen for to uker siden.
- Så du mener at jeg skal legge merke til noe du IKKE har i munnen? spurte jeg.
Det mente han åpenbart. Vi diskuterte det en stund og han minnet meg igjen på at han i 2007 hadde sluttet i to måneder før jeg fikk det med meg.
*
Plutselig reiste han seg, og jeg spurte hvor han skulle. Han tok på seg jakke og sko, og jeg reagerte på at brystkassen var litt lenger frem og nesa litt mer opp i luften enn normalt.
Han så ut som en mann som akkurat har sluttet å snuse og som skal ut for å feire med en sigar.
 |
| Røyking dreper deg ikke med en gang, men det er ingen som vil snuse på deg. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar