Hud, klegg og kjærlighet

Hva har et lite uthus, en hodeskalle og et hus til felles? Den åpenbare forklaringen er at alt kan inneholde en dust, tenker du kanskje, og det er jo også riktig, men det var ikke akkurat den forklaringen jeg var ute etter i dag.

Vi må tilbake til det nære: Det som på en gjennomsnittlig kvinne er 1,6 kvadratmeter hvis man strekker den ut og på en tilsvarende statistisk mann er 0,3 kvadratmeter større, altså 1,9 kvadratmeter.

Jeg snakker om huden vår. Kroppens største organ - nesten 17 prosent av kroppsvekten din (hvis du vil ned i vekt i en fei, så skrubb bort døde hudceller. Det er helt kvalmt hvor mange kilo du drasser rundt på.).

Glem nyrer, lever og lunger. Det er altså huden som ruler, og derfor må du være snill med den. Ikke sole deg uten solkrem, få noen til å blåse på hvis du kutter deg og smøre deg inn med fuktighetskrem etter dusjen. Det siste der er noe klin, men du vil sikkert være glad for det når du blir gammel. En god fuktighetskrem er visstnok et godt middel mot tyngdekraften.

*

Jeg liker ordet hud. Jeg liker krem også, men nå er det huden jeg skal konsentrere meg om.

*

Ordet hud er varmt og sanselig, det er følsomt og tøft. Huden røper dine innerste lengsler og den beskytter deg. Du kan ikke leve uten hud - i alle fall ikke særlig lenge - men ikke noe karakteriserer bedre nakenhet, forsvarsløshet og sårbarhet som ordet hudløs. Uten hud har du intet vern mot verden. Du tar inn alt, føler alt. Ganske ulogisk når man tenker på at nervene befinner seg i huden, men pytt, pytt.

Det er jo så man får lyst til å være snill og god hver gang man hører hudløs. Tenk litt på det, og husk at det ikke er så lett å se på et annet menneske at huden ikke er der som man kanskje skulle tro. Vær snill med de pelskledde og de med fjær med det samme. Men ikke edderkopper, mygg og saksedyr. De kan du myrde for min del.

Og klegg. Kleggen har virkelig ikke livets rett. Klegg er ondskapsfulle jævler som ikke gir seg før én av dere ligger nede eller løper hylende av sted.

En slags klegg (Google.com)

Du tror kanskje at klegg er like glad i hud som jeg er og at det er derfor den er så ivrig? Nix. Jeg vil advare sterkt mot å prøve å legge godviljen til når det gjelder klegg. Klegg er ondskap. Klegg kan ikke føle kjærlighet. Klegg er insektenes svar på Pol Pot, Hitler og Stalin. Vi må aldri være naive når det gjelder klegg.

*

Huden min og jeg har vært utsatt for et par røffe omganger i det siste. Jeg har vært nødt til å sette sprøyter på meg selv i noen uker, og det er bedre enn at noen andre gjør det, men det er ikke akkurat den beste starten på en morgen.

Da jeg så esken sprøytene lå i, ble det hele litt bedre. For der sto det. Ordet.

"Húð"sto det. Og jeg synes det hele fikk et skinn av romantikk. (Her må du se bort fra at jeg sto med en sprøyte stukket inn i magen, men det bør vel ikke være noe problem.)

Fragmin. 10.000 enheter per dag. Forhindrer blodpropp, men kan få deg til å se litt mishandlet ut.

Visstnok betyr dette "Til bruk under hud". På islandsk. Som jo så og si er norrønt for oss som sleiver i vei på et språk som delvis er dansk og delvis er engelsk.

Det norrøne ordet húð har spor enda lenger tilbake. Helt til indoeuropeisk.

"Húð kommer fra indoeuropeiske (s)keu", skriver Yann de Caprona i Norsk etymologisk ordbok. Ordet betyr antakelig dekke eller innhylle, og fra dette har man fått ord som skur, hodeskalle (haus) og hus. Spennende, ikke sant? Hvis du ikke er enig, har du bare ikke satt deg godt nok inn i det. Vær litt åpen, nå da. Du har bare godt av det.

*

Indoeuropeisk er en språkgruppe. Norsk stammer fra indoeuropeisk, og de fem millionene i verden som snakker norsk får følge av ca tre milliarder andre når vi regner sammen alle de andre som snakker et eller annet indoeuropeisk språk.

Det er en fin tanke når vi føler oss litt alene her på berget, ikke sant? Greit nok at nesten ikke en kjeft skjønner hva vi sier nå, men for omtrent 7.000 år siden, kunne vi snakke med hvem som helst hvor som helst. Nesten.

*

Hvis Facebook hadde eksistert den gang, hadde det blitt fart på sakene. Språk er nå en gang en barrière for de fleste av oss, selv om det finnes nok av eksempler på at folk som både skiller +40 år i alder, minst det dobbelte i kilo og som snakker to ulike språk kan finne hverandre i kjærligheten.

Forutsatt at det er snakk om ekte kjærlighet, tror jeg det er hud som binder dem sammen. For følelsen av en nesetipp mot kinnet ditt eller fingre som stryker deg over ryggen, trenger ikke tolkes. Det er språket er universelt. Hvis du i tillegg har funnet en som holder opp døren for deg og vil ditt beste, er du griseheldig.