Dønn snål

"Det er jeg dønn sikker på," sa jeg i en eller annen sammenheng. Det kan ha vært hva som helst, for jeg kan være nokså skråsikker.

Men fra å være en overlegen blære, ble jeg usikker på hva jeg faktisk hadde sagt. "Dønn"?

*

Jeg startet et lite forskningsprosjekt. Dette var for tre uker siden, og siden den gang har jeg tjuvlyttet på samtaler, notert mye av det jeg har hørt i en liten bok og lest veldig mye.

Ikke én gang har noen sagt eller skrevet "dønn" og etter halvannen uke begynte jeg å lure på om jeg hadde funnet på ordet selv, eller om det var ett av disse sære ordene som jeg har tatt med meg hjemmefra.

*

"Snålt" er et sånt ord. De fleste vil nikke gjenkjennende til ordet snålt, men jeg tipper at flertallet av dere mener at det betyr rart eller merkelig. På mitt språk - bamblesk - betyr det søt.

Denne betydningsforskjellen har ført til stor forvirring og noen tårer. Du skal for eksempel være forsiktig med å bøye deg ned over en baby og si til babyens mor at ungen hennes er snål. Hormonelle nybakte mødre kan ta det veldig tungt.

Hvis du vil fortelle din svenske venninne at kjæresten hennes er kjekk, så vit at snål på svensk er det samme som gjerrig på norsk. Og til alle småpiker der ute: hvis en mann er gjerrig, kan han være så pen han vil. Unngå gjerrige mannfolk.

*

Unngå også mannfolk som ikke åpner døren for deg. Går de først inn i et rom uten at det er en grunn til det (som for eksempel at de skal sjekke for drapsmenn eller edderkopper) så snu og gå din vei. Han blir ikke bedre med årene.

Og kjære deg. Ikke prøv og oppdra ham. Du kommer til å bli så drittlei det at du ender opp med å forakte hele gubben, og da er det ikke lett å huske at du valgte ham helt frivillig.

Her passer det kanskje å nevne at jeg er gift med en ferdig oppdratt mann (takk til svigermor for strålende jobb) som ikke bare åpner dører for meg, men som også bærer bagasjen min (til og med shoppingposer) og som gir veldig fine gaver. Nok om menn.

*

Tilbake til dønn. Dønn sikker, dønn ærlig, dønn lekker. Dønn kan brukes til nesten hva som helst - det er en smakssak. Dønn forsterker en hver beskrivelse. (Dønn snål, for eksempel, men som sagt bør du være forsiktig med det. Særlig hvis du er fra Bamble.)

Dønn er imidlertid et ord som ikke må misbrukes.

Ingen ord må misbrukes, da blir språket flatt og lite sjarmerende, og det må vi prøve å unngå. Noen er veldig opptatt av at du ikke må misbruke Guds navn, men seriøst: Hvis Gud er allmektig, så greier han å skille mellom en aftenbønn og glosene fra en som bommer på spikeren og slår hammeren rett i tommelen sin.

Eksemplet med hammeren er ikke tilfeldig valgt, for hvis du hører godt etter når noen slår seg - du må filtrere bort banningen, selvsagt - kan du høre et smell. Et drønn.

Eller altså et dønn. Som et tordenvær.

*

"Dønne" og ordet "torden" er forbundet gjennom en lang og kronglete forklaring, og enten får du bare tro meg på det, eller så må du slå det opp. Men siden jeg ikke klarer å la være å vise frem hvor smart og belest jeg er, kan jeg hinte om at du må tilbake til norrønt og at du må konsentrere deg om den siste delen av ordet (-den).

Den første delen av ordet er som kjent navnet til guden Tor.

Han med hammeren.