Kommunikasjon og samferdsel

Jeg var på vei til Bergen. Flytoget var første etappe. Reising er ro for meg. Kø i sikkerhetskontrollen, tilfeldige kroppskontroller og andres bråkete unger er knapt småstein i skoen. Reising er mental balsam.

- Næmen HEI! hørte jeg en godt voksen dame hilse damen som satt bak meg. Den nyankomne fikk et litt mindre entusiastisk hei tilbake.

- Hva gjør du her? spurte hun mens hun dumpet ned i setet og dæljet til meg i høyre øre med en tøyveske som helt sikkert var resirkulert organisk, syrefri hamp.

- Jeg er på vei til Gardermoen …? svarte hennes stilmessige motstykke.

- Møtte ikke vi hverandre hos Karsten-Beate og Liv-Einar for tre år siden? (Jeg har anonymisert vertskapet.) 

- Jo, kanskje ...? 

Jeg hadde garantert husket det hvis jeg var på fest med et levende kråkereir, men det kunne jo hende hjernen hadde blokkert ut et slikt minne av ren selvoppholdelse.

- Såååå HYGGELIG! Hvordan har du det? Jeg hørte at mannen din fikk kreft? Prostata, var det ikke?
- Nei ...?! 

- Jo, da! Men fortell! Har datteren deres fått unger enda?
- Vi har to sønner ...
- Ja! Og den ene var homofil, ikke sant? hvisket hun høyt.
- Nei ... ?

- Jeg har blitt BESTEMOR!
- Så ... fint, da. 

"DARWIN!!!!" glapp det fortvilet ut av meg mens jeg gråt litt for menneskeheten.

- Og det var jammen på tide, jeg trodde aldri hun skulle finne en mann som ville ... hun er alene med ungen, naturligvis.
- Ok ...?
- Ja, hun er jo ikke helt frisk og har aldri klart å holde på en mann mer enn i en halvtime, men det er jo nok. HAHAHAHAHA!
- ???

(Her sa hun faktisk "bipolar" og ikke "ikke helt frisk", men jeg tenkte kanskje jeg skulle anonymisere denne stakkars datteren litt. Etter det betrodde hun seg til sin sidekvinne og alle som ellers orket å høre på at hun hadde hatt hemorroider siden hun selv fikk barn for 35 år siden, men det tenkte jeg å spare deg for.)

- Hvor skal du? spurte gnagsåret.
- Jeg skal besøke min søster i Tromsø.
- DET SKAL JEG OGSÅ! Eller altså, jeg skal ikke besøke noe, jeg skal på kurs.
- Ja ...ha?
- Jeg har vært SÅÅÅ trøtt i det siste, og nå MÅ jeg bare bruke litt tid på meg selv. Så jeg skal lære å kvitte meg med grenser og alt som gjør at jeg holder alt inni meg, skjønner du? 

Toget sakket farten og stoppet helt.

- Er vi fremme allerede? spurte den nybakte bestemoren og reiste seg for å gå ut.

Jeg snudde meg og sa ja. Damen innerst ved veggen sendte meg et forvirret blikk og sa at nei, vi var bare på Lillestrøm. I det hun sa det, forsto hun tabben sin. 

Og jeg fikk et nytt svingslag i øret.