Jeg nektet å ta testen til tross for et umenneskelig press fra mine kolleger. Jeg er ikke så glad i det som skjer før og etter julegaveåpningen, og jeg er aktiv motstander av juletrær. På hytta har jeg en ICA-pose med julepynt, og det inkluderer to julestjerner til å henge i vinduene. Det betyr at det ikke er plass til så mye annet.
*
Etter et par uheldige fotoepisoder på jobben i forrige uke, har jeg ikke hatt min normale selvtillit. Jeg har blitt pinlig klar over at profilen min likner en fuglunge som ble klekket litt for tidlig. Du klarer sikkert å tenke deg det: nebbet er det første du legger merke til før du ser en litt slerkete fjærløs (gudskjelov for det) halshud.
Det er utrolig slitsomt å passe på at ingen ser meg fra siden, så det har jeg gitt opp, i stedet prøver jeg å smile mye og løpe fort. Slik satser jeg på at folk ikke ser hvor ille det står til.
*
I helgen klaget jeg min nød til min mann. Han tok ikke poenget. "Jeg er så stygg, jeg ser ut som en fugl!" sutret jeg. I stedet for å si "Men kjære Birgitte, min elskede ene, du er den vakreste kvinne jeg noen gang har sett og jeg vurderte å stikke ut øynene mine da jeg så deg første gang, for hvis jeg ikke kunne få se på deg resten av livet, var det ikke verdt å se noe", sa han bare "Hæ? En fugl?".
"Se på Henrik," sa jeg og pekte på min eneste hjemmeboende sønn. "Han har en perfekt profil, hvorfor kunne jeg ikke arvet den?". Min mann påpekte at man ikke arver sine barn, men jeg viste til at galskap kan arves og at mine foreldre helt åpenbart har fått det av meg.
*
"Mamma synes du har en pen profil," flirte mitt barns far. Mitt barn så uforstående på meg. "Har du sett på profilen min?"
Jeg skammet meg. Gikk min sønn rundt og følte at han ikke ble sett? Jeg sa kjærlig at jeg selvsagt hadde studert profilen hans nøye. "Noen ganger ser jeg på den om natten når du sover," sa jeg.
Han så usikkert på meg. "Er du oppe om natten og ser på Facebook??"
"Nei ...?"
"Men du sa jo akkurat at du så på profilen min? Om natten? Hva er det med deg?"
*
Noen ganger er det en lettelse å komme inn på kontoret. Men ikke i dag.
"Jeg er så morsom!" sa min kollega. Jeg kikket mistenksomt på ham. Så åpnet jeg mailen som kom inn. Fra ham til hele avdelingen:
Birgitte tok akkurat testen, men nektet å dele resultatet med dere. Så da gjør jeg det:
"Du ble ... : Gammel juletrefot! Din eneste oppgave er å holde grana oppe og ta deg greit ut mens du gjør det. En gang kunne du holde selv den største edelgran oppe til nålene falt av. Nå har imidlertid tidens tann tæret betydelig på strammeskruene og tvunget fram overgangen til plasttre. Men med godt vedlikehold og godvilje holder du nok noen år til, selv om jula neppe blir den samme."
Fuckings nisse.
Dette er en juletrefot |
Dette er en nisse |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar