Takk for det

I går gjorde jeg mitt beste for å bli det jeg spiste, nærmere bestemt en stuffet, bustete, litt forvokst høne. Vi spiste Thanksgiving-middag. På ekte USA'sk. I alle fall så USA'sk man får det her til lands.

Amerikanerne virker svært glade i denne høytiden, og det skjønner jeg godt, for hvis man får lov til å møte masse hyggelige mennesker samtidig som man spiser god mat, er det jo ikke mye igjen å kritisere. Også midt i uken, da gitt.

*

Etter maten var det en minikonsert med Jørn Hoel og Steinar Albrigtsen. Dette "minikonsert"-konseptet har jeg egentlig alltid lurt på. Hvordan definerer man en minikonsert? Et lite publikum? Få sanger?

Vi var over 100 mennesker og for min del var det mer enn nok sang og musikk, men det så ut som alle rundt meg koste seg. Noen mer enn andre.

Jeg har lyst til å trekke frem én. La oss kalle henne mrs. Gucci. Hun var gift med herr Hentesveis, og enten så holdt hun seg godt eller så var aldersforskjellen ca 30 år. Jeg ville tippet henne til omtrent 55.

*

Mrs. Gucci var ganske frempå. Der vi andre satt pent rundt omkring med hendene pent i fanget eller rundt en kaffekopp, svinset mrs. Gucci rundt kveldens attraksjon, Jørn Hoel, med et glass vin. Jeg var imponert over at hun ikke sølte en dråpe. "Det der har hun gjort før," tenkte jeg.

Jeg har aldri vært med i fanklubben til Jørn Hoel, men bevares, det var da stemningsskapende.

Faktisk har jeg vært litt skeptisk til Jørn Hoel helt siden en av mine barndomsvenninner kom sjokkert tilbake fra en konsert med ham og sa at hun hadde mistanke om at han ikke brukte undertøy. Det tok mange år før jeg skjønte hva hun mente da hun sa at "han MÅTTE ha festet en sykkelslange til junior".

*

Jeg registrerte at Jørn Hoel ganske lenge og med en engels tålmodiget prøvde å formidle at han sang de sangene han hadde planlagt og hvis mrs. Gucci insisterte på at han skulle synge en bestemt sang, måtte hun minst donere 2.000 kroner til den gode saken vi var der for å støtte.

Mrs. Gucci flashet et kort og dermed ljomet "I'm lost in the tango" nådeløst inn i øregangene mine. Det viste seg at mrs. Gucci ville danse. Aller helst ville hun danse med sin geriatriske mann, og det synes jeg var litt søtt.

De tok cirka tre sekunder før oppvisningen ble så langt fra søt som overhode mulig da det viste seg at herr Hentesveis kun var inviterte ut på dansegulvet for å illudere en slags strippestang som mrs. Gucci kunne gnukke seg mot. Det var så kleint at jeg måtte se bort.

Da så jeg at det samme gjaldt de fleste andre tilskuerne også. Vi var en gjeng på nesten 100 mennesker som febrilsk prøvde å finne noe som helst annet å se på enn denne ålende reklamen for fordelen med hvite dager.

*

Thanksgiving handler om å være takknemlig. Jeg er svært takknemlig for at jeg ikke våknet opp i dag med kuppelhue og vage minner om å ha vist rumpa til et nokså utakknemlig publikum.

Kålhoder kan også brukes som pynt, så nå vet du det. Hvis du ser nøye øverst til høyre, ser du Jørn Hoel, men jeg prøvde egentlig å bare ta bilde av kålpynten.