Forutsi det uforutsigbare

Jeg står opp med én gang klokken ringer. Det er ikke fordi jeg er en morgenfugl – selv om jeg har visse likheter med en pjuskete kråke på den tiden av døgnet – det er mest fordi jeg ikke orker å høre på «Moves like Jagger» med Maroon 5 som jeg har lagt inn som vekketone på iPhonen.

Jeg søkte på Maroon 5 for å finne et bilde jeg kunne lage en ironisk tekst til, men nå merker jeg at jeg gleder meg litt til i morgen tidlig.

Litt i underkant av to timer etter er jeg på kontoret. Ikke spør hva jeg gjør fra jeg står opp klokken 5.40 til jeg drar hjemmefra klokken 7.15. Jeg vet ikke. De første 20 minuttene er blanke, men jeg pleier alltid å stå i dusjen når nyhetene begynner klokken seks. Ambisjonen hver dag er å rekke å dusje før nyhetene begynner, men det har hittil aldri skjedd.

Jeg stilte til og med vekkerklokken tilbake ti minutter – fra 5.50 til 5.40 – men det medførte bare at jeg har en ti minutters lenger blackout hver dag.

*

Første punkt på dagens jobbagenda var å overhøre innledningen til Army Summit: Hærens årlige seminar. Tema for dagen var «Hvordan forutsi det uforutsigbare?» men siden jeg bare var der i en drøy time, kan jeg dessverre ikke svare på det. Det eneste jeg vet, er at det er veldig viktig å forberede seg på det uforutsigbare, og at det kjempevanskelig nettopp fordi det er umulig å forutsi.

*

Tenk litt på det. Hvordan forbereder du deg på det uforutsigbare? Vel. Jeg antar at du sørger for at dører og vinduer er lukket når du drar på ferie, men innbrudd er dessverre ikke helt utopisk i våre dager, så det var kanskje et dårlig eksempel. 

Jeg tipper at du sier i fra til noen når du reiser på tur i villmarken, men side jeg selv ikke ville dratt ut i villmarken om jeg fikk betalt min egen vekt i kokosboller (eller …? Nei.), er det vanskelig for meg å si noe om hva som er lurt i denne sammenhengen. Jeg antar imidlertid at fjellvettreglene er en pekepinn; "Si ifra til kjentmenn at du graver deg ned i tide selv på korte turer" eller hva det var.

Du har sikkert et hav av forsikringer også. Det burde du i alle fall ha hvis du har barn, hund bil og litt innbo og kanskje til og med hus, hytte, båt og bil. Forsikringer er et forsøk på å forutsi det uforutsigbare. 

*

Men alt dette er stort sett for å beskytte deg og ditt, minst like viktig er det å forberede seg på en uforutsigbar situasjon der andre kan komme til skade.

Ta for eksempel den gjøken som kom på skateboard ned Majorstuveien – på MIN side av veien - da jeg kom kjørende i til sammen to tonn stål, aluminium og brennbar væske. Hvordan i all verden skulle jeg forutsett den ville gærningen uten styring og med «Patologisk 40-årskrise» stemplet i pannen?

Jeg kunne jo ikke det. Jeg kunne heller ikke forutsett at hans veivende armer bidro til at han og farkosten hans unngikk fronten av bilen min med mindre enn en halv meter. Men jeg håpet det intenst.

Helt fra det millisekundet jeg oppdaget det rullende fugleskremselet til jeg nødbremset og stoppet mens jeg fulgte med i sladrespeilet slik at jeg skulle være forberedt hvis jeg skulle få en medtrafikant inn i hekken, håpet jeg veldig at 40-åringen med den litt for ungdommelige skjorten, de tynne, hvite bena og den litt for store magen skulle lande et annet sted enn i frontruten min.

*

Det var ingen biler bak meg, og jeg fikk ikke bilen full av feit 40-åring, men det var takket være en kjede av tilfeldigheter. 

Og litt takket være min gamle kjørelærer Eggerdink som innprentet meg følgende «Do vet aldri hva de andre idiåttene tenker på! Hvis de er like schtupide som deg, må do være forberedt på ALT!»