Myrrafjellet og røkelseshøyden

"Hvorfor er vi så opphengt i rumper?" spør KK. De svarer med en artikkel der teksten er satt opp i spalter som likner en hjerteformet, liten bakdel. En sånn som jeg er sikker på at jeg har hatt. Før barnefødsler og før kilovis med snop.

Jeg er bare middels opptatt av rumper. Min egen er jeg ikke spesielt interessert i, den ser jeg jo ikke uansett. Og de gangene jeg ser den, kan du banne på at speilet i akkurat det prøverommet er manipulert til å få meg til å se både høyere og smalere ut.

*

Det store spørsmålet jeg har når det gjelder rumper, er ikke hvorfor vi er så opptatt av dem - for den teorien med aper og kurtise som KK drar opp, har jeg kjent til siden vi fikk farge-TV (Jeg glemmer aldri den bavianen) - det er hvorfor i all verden vi tror vi skal få et ærlig svar på spørsmålet "Ser rumpa min stor ut i denne?".

Har du noen gang spurt din kjære om det?  Det har jeg. For forskningens skyld.

*

Se for deg følgende: Vi har høstferie og sitter på hver vår side av spisebordet og jobber.

- Ser rumpa mi stor ut i denne? spurte jeg og reiste meg fra stolen.
- Hæ? kom det forvirret.

- Ser du forskjell på rumpa mi i forskjellige klær? Er det noe jeg kler bedre enn annet? spurte jeg.
- Er dette et trick question? spurte han mistenksomt og gløttet så vidt opp fra PC'n.

Jeg bedyret at jeg slett ikke hadde skumle hensikter mens jeg lagde jugetegn med fingrene. - Jeg lurte bare på hvorfor alle var så opptatt av bakdeler, sa jeg søtt. Så søtt jeg kan. Det hørtes kanskje ut som jeg hadde mat i munnen.

- Hvem er alle? spurte han litt mistenksom.
- Hele KK er full! svarte jeg og viftet med bladet.
- Jasså, sa han interessert. Han løftet til og med blikket.

Jeg ba ham glemme KK og konsentrere seg om meg. - Hvordan synes du rumpa mi er? Er den stor eller liten?

- Den er akkurat passe, svarte løgneren. Og så mistet jeg ham til Excel-arket han jobbet med igjen.

- Hvis du skulle tegnet en rumpe, hvordan hadde den vært da? Den perfekte rumpa, liksom? gnagde jeg.

- Da hadde jeg tegnet den som din, sa han uten å se opp. Veldig troverdig.

- Tegn den da! oppfordret jeg. Men han nektet. Sannsynligvis fordi man ikke kan tegne rumper i Excel.

*

Vi kvinner er ikke så vanskelige som noen vil ha det til. Vi krever bare et ærlig svar. Hvis du som mann får et sånt spørsmål, skal du svare:

- Kjære, det er vanskelig for meg å bedømme baken din. Det er nesten ikke mulig å beskrive deler av deg uten at jeg høres ut som en forelsket guttunge. Du er perfekt for meg, og det inkluderer baken din. Den passer rett og slett perfekt til resten av deg, som jeg elsker og som jeg har elsket siden første gang jeg så deg.

*

Hvis hun ikke faller for det, får du begynne å sitere Høysangen, men hvis hun faller for det, bør du kanskje bli litt skeptisk.

Her er deler av Høysangen (Bibelen, you know) kapittel 4:

 Så vakker du er, min elskede!
          Så vakker du er! Øynene dine er duer bak sløret!
          Håret ditt er som en geiteflokk,
          strømmende nedover Gileads fjell.
         
     2 Tennene dine er som nyklipte sauer
          som kommer fra vask.
          Tvillinger har de alle,
          og ingen har mistet et lam.
         
     3 Leppene dine er som skarlagensbånd,
          og munnen din er deilig.
          Som en skive av et granateple
          er tinningen bak sløret.
         
     4 Halsen din er som Davidstårnet,
          bygd av tilhugget stein.
          Tusen skjold henger på det,
          alle heltenes rundskjold.
         
     5 Brystene dine er som to gasellkalver,
          tvillinger som beiter mellom liljene.
         
     6 Helt til dagen blåser skyggene bort,
          går jeg til myrrafjellet
          og til røkelseshøyden.
         
     7 Alt hos deg er vakkert, min elskede,
          du er uten feil.