Kjerringa i hullet

Med nokså jevne mellomrom, har mine kolleger og jeg møter på statsrådens kontor. I dag var det igjen tid for å presentere alle de smarte tankene våre, og mine kolleger sto pent i kø for å slippe inn, da jeg kom løpende inn døren til forværelset. Litt for sen, men vi snakker om sekunder og heldigvis var det forsinkelser.

Plutselig bråstoppet jeg. Helt ufrivillig.

Jeg hadde tråkket gjennom parketten.

Knaaaaaak, bæng

Nærbilde av hullet

Enda ett

Det ble vitsing. Å, så de koste seg. «Vår tyngste medarbeider» gikk igjen til det kjedsommelige. Jeg hevdet at jeg faktisk har gått litt ned i vekt i det siste, men det tror jeg ikke det var noen som hørte. Derimot skulle det dokumenteres, og det skulle til og med dokumenteres at det ble dokumentert.

Snikende Ullteppe fotograferer Fanget Kjerring

Ingen skal si at vi ikke er grundige her i Forsvarsdepartementet.

*

Endelig kom det en fornuftig, smart, kjekk, hyggelig og snill kollega som analyserte parketten og meg, og i løpet av et kort sekund hadde han fasiten: «En svakhet i parketten.» Jeg kom med en slags tårevåt kjærlighetserklæring.

Men flertallet buet. Bilder ble publisert på Facebook, og en kollega som ligger syk hjemme ble åpenbart frisk nok til å kaste seg på i diskusjonen: «Hun er ikke så feit, hun har bare tung beinbygning».

Takk skal du faen meg ha.

*

Vitsene ville ingen ende ta. «Det er nok best at du går her som det er teppe». «Kan du gå på tærne over hit? Nei, nei! Ikke der! Shit! Puuuuh. Det gikk bra.»

«Her kan du gå, Birgitte, her er det steingulv,» sa den ene mens den andre stilte seg tvilende «for dette gulvet er fredet av Riksantikvaren, tror jeg».

En kollega tilbød seg å dra på IKEA for å kjøpe en matte jeg kunne dekke over hullet med. En annen lot som om han falt ned i hullet da vi skulle gå ut av møtet. En tredje brukte deler av arbeidstiden til å google seg frem til hvordan man kunne fikse parkettskader. Men det viste seg bare å være mot riper, ikke flere centimeter dype hull. "Vi kan fylle på med pukk først," foreslo han hjelpsomt.

"DET HULLET VAR IKKE SÅ STORT!" skrek jeg. "Du har rett, vi klarte fint å sperre det av med disse," fikk jeg høre: 

«Ikke mobb kollegaen min,» sa den sykemeldte. Men det var nok bare fordi han helst ville gjøre det selv. Jeg gikk rett hjem og trøstespiste. Når du er så tjukk at du tråkker hull i parketten, gjør ikke en halv sjokoladekake situasjonen så veldig mye verre.