Klaustrofobisk kjærlighet

Desperasjon og skuffelse lyste av ham. Han ville ikke at hun skulle gå. - Vi hadde jo planlagt denne helgen sammen! mente han.

Hun sa at hun bare skulle ut med en venninne og at han måtte slutte å styre livet hennes på den måten.
- Jeg sa til og med opp treningsabonnementet mitt på grunn av deg, sa hun. Det hadde blitt umulig å forlate ham på ettermiddager og kvelder. Det var vanskelig nok å gå på jobben om morgenen.

Han var avhengig av henne, og hun fikk nesten litt panikk av å tenke på det. Det hendte at hun angret på alt sammen. Men som oftest hadde de det jo så fint. Han elsket henne, det var ingen tvil om det.

Han elsket henne mest av alle i hele verden.

*

Han stilte seg foran døren. - Slipp meg forbi, sa hun. - Jeg kommer snart tilbake. Jeg skal bare en kort tur ned på Litteraturhuset og spise en lunsj. Hun var desperat i stemmen, og det hørte han. Han ba henne om å bli. Han utnyttet den lille tvilen han hadde hørt i stemmen hennes. Den som sa "kanskje jeg skal ta ham med?". Men hun sto på sitt. - JEG SKAL GÅ UT! ALENE! Det er evigheter siden sist.

I det hun sa det, fikk hun fryktelig dårlig samvittighet. Han var aldri sammen med venner. Men hun hadde lagt merke til at han hadde sett på andre kvinner. Sist de to var ute la hun dessuten merke til at han trakk inn lukten av dem. Og han klarte ikke skjule at han var var tiltrukket av andre kvinners rumper. - Mer enn min! slo det henne. Samtidig visst hun at det var helt ok.

*

Hun greide å slappe av da hun slet seg løs og forlot ham. Hun trakk inn luften av frihet da hun spaserte hjemmefra og til lunsjen med venninnen. Hun glemte helt tiden, og det i seg selv var en følelse av luksus og lykke. Selv turen hjem igjen var avslappende tross et gnagsår på størrelsen med Australia. Bogstadveien så ut som et fengsel, men hun synes nesten det var pent.

I det nøkkelen nærmet seg låsen hørte hun ham. Gråt han?

I det hun kom inn, kom ham løpende mot henne. Var han sint? Ikke det minste. Hun la seg ned på gulvet og lot seg overøse med kjærlighet. Han hoppet frem og tilbake over henne der hun lå. Han kjørte nesen inn under armen hennes. Han snuste henne i halsgropen. Han erklærte sin evige kjærlighet og tilga henne alt.

- Skal vi gå ut en tur? spurte hun. Han hoppet to ganger sin egen høyde av glede. Nesten en meter rett opp i luften.

- Jeg skal bare hente poser og båndet ditt, sa hun.