Puteblogg

- Jeg drar for å hente en overraskelse jeg har kjøpt til deg, sa min mann. En time senere lå jeg på magen og stønnet.

- IKKE der! prøvde jeg å si med ansiktet ned i en pute med mer enn 50 grånyanser, men han sto bak meg og mente at jeg "bare hadde godt av det".

Det gjorde vondt. Vondt på en god måte. Jeg prøvde å ligge stille, men det var ikke mulig. Så begynte jeg å le. Det virket heller ikke. Jeg antok at jeg fornærmet ham og bet meg i leppen til det smakte blod. Bak meg var det et helvetes bråk. Noen jobbet hardt.

- Hvis du ikke stopper, skjærer jeg over ... kabelen din, skrek jeg etter å ha prøvd å holde på verdigheten mye lenger enn jeg hadde trodd at jeg skulle klare. Jeg innså at bruk av ordet "kabel" var upresist. "Ledning" hadde vært bedre.

- Ligg stille! kommanderte han.

Jeg lengtet tilbake til sånn vi hadde det før. Da var det tente lys og dempet musikk, jeg lå med hodet i fanget hans og ble massert forsiktig med kjærlige hender. Dette var jo bare ren smerte.

- Liker du gaven? ropte han bak meg for å overdøve levenet. Jeg klarte ikke svare. Om ikke ryggmusklene hadde plaget meg før, gjorde de det nå. I tillegg begynte jeg å bli kvalm.

Endelig var han tilfreds. Det var ikke jeg.

- Kjøpte du denne maskinen bare fordi du er lei av å massere meg på ordentlig? spurte jeg med tårer i øyekroken.

- Nei, selvsagt ikke, jeg har tenkt å massere deg mer! sa han og da kjente jeg at jeg nesten begynte å grine. Snakk om perfekt kjæreste.