I skuddet

I denne familien er noen mer triggerhappy enn andre. Jeg skyter fra hofta ganske ofte og det hender at jeg blir like overrasket over smellet som alle de andre. Men jeg har aldri skutt med annet enn luftgevær.

Det hører imidlertid med til historien at jeg vant mot min mann i alle konkurransene vi deltok i da vi var i Tivoli i København. Premien var en fem centimeter høy brannfarlig bamse.

*

Kvinner og skytevåpen er en like naturlig kombinasjon som menn og skytevåpen i min bransje. Det gjelder etter hva jeg forstår ikke ute i det sivile.

Se bare her:

Jenta til venstre: "My name is Blaise. Modesty Blaise"
Jenta i midten: "Auuuuu!"
Jenta til høyre: "Hvorfor i all verden måtte jeg bli tegnet med så schtøgge bein og så pistrete hår?"

Illustrasjonen er hentet fra baksiden av bladet Skytternytt som kommer i postkassen vår med ujevne mellomrom.

"Jenter i sentrum" er jo et slagord jeg kan støtte - selv om vi jo alltid er i sentrum, selvsagt. Enten sentrum for andres oppmerksomhet eller i sentrum for å shoppe. Same, same but different.

*

Men trenger damene å stå inni en blink? Og trenger de å være til forveksling like Modesty Blaise og Charlie's Angels? Litt sånn sexy-farlige, liksom? Det er jo helt useriøst.

Modesty Blaise, smokin' hot gun

Englene til Charlie

Likevel tror jeg ikke dette er gjort med vond vilje. Jeg tror det er et anfall av nærsynthet og manglende ytre påvirkning. Det er aldri sunt. Man må få impulser utenfra, ellers blir det bare innavl.

*

Jeg tror heller ikke at de har reflektert over at bildet og overskriften på forsiden gir uheldige assosiasjoner, for artikkelen tekst og bildet refererer til er preget av hjertelag og varme. Det er imidlertid ikke noe som tyder på kjærlighet og medfølelse i dette bildet:

Med ønske om en fredelig helg,
Birgitte