Kompromissløs

Jeg har begynt å skrive for Forsvarets forum, og i septembernummeret kan hvem som helst lese om min PMS og min manns forsøk på å holde familien samlet, seg selv i live og meg ute av fengsel.

Noen tror at jeg dikter når jeg skriver, men det er feil. Med få unntak, som når jeg refererer mine samtaler med Gud, er alt sant. Samtalene mellom meg og Gud er naturligvis ren fantasi. Jeg er jo ikke gal. Bare veldig, veldig åpen. Inntil det pinlige. Vil noen si.

*

Innerst inne er vi alle små barn som vil ha ros. Den ypperste rosen er den som kommer fra våre foreldre. (Hvis du fnyser nå, synes jeg bare synd på deg.) Derfor sendte jeg en mail til min far (min mor har ikke mailadresse) og ba ham trykke på lenken jeg la ved og gå til side 98. Det kan du også gjøre hvis du trykker her.

Jeg vil forresten anbefale deg å lese det meste FØR side 98, for jeg tror du får mer ut av det, men min far kunne godt gå direkte til den siden jeg hadde fylt med innhold, mente jeg.

*

Her er svaret hans:

Kjære datter,
All honnør til tegneren for flotte streker og uttrykksfullt motiv. Er det en som kjenner deg godt? Kjenner du deg igjen når det gjelder personligheten som karikaturen utstråler? Historien har som vanlig i det du skriver poenger og er flott skrevet. Jeg skulle gjerne kommentert mange av de andre bloggene dine, men en far kan vel fort virke inhabil i en slik sammenheng.

Har akkurat hatt besøk av Tordis som nesten lagde skandale på Brotorvet. Hun truet nemlig med å stille seg på en benk og hyle hvis Moder’n ikke ville ta imot penger for en bunadsjustering. Moder’n syns det var greit, hun kunne bare hyle og det hele endte visst med et kompromiss.

Ha det bra og hils de andre. Skal hilse fra Moder’n

Fader’n

Her er mitt svar:

Kjære fader'n,
Jeg aner en viss ironi når du omtaler karikaturen. Synes du den passer min personlighet? Det virker nemlig som alle andre enn meg mener at det likner utrolig godt, og at det nærmest tok meg på kornet. Tegneren har bare møtt meg én gang, men man kan jo selvsagt ikke se bort fra at han er en innmari god menneskekjenner og at jeg fullstendig mangler selvinnsikt.

Det skylder jeg naturligvis på deg og moder'n ettersom dere hadde ansvaret for meg i mine mest lettpåvirkelige år.

Angående tante Tordis og hennes reaksjon på modern's manglende evne til å ta betalt for talentet sitt, må jeg bare si at det virker både befriende og logisk. Vi burde stått på benker og hylt ofte. Kompromisser er for pyser.

Hils moder'n.

Datter'n

Og her er den omtalte tegningen:

Tegning: Oddmund Mikkelsen

Selv om hele verden mener at det er en fotografisk likhet som ikke bare fanger mitt ytre, men også mitt indre, vil jeg protestere til min dødsdag. Men overarmene synes jeg tegneren fikk til ganske bra. Det skal han ha.

PS Det siste der om armene var ikke jug, det var ønsketenkning.