- Takk skal du ha, dollface

- Er du fornøyd med produktene dine? spurte han. Jeg så interessert på ham. Ikke bare utpekte han seg som den eneste påfuglen i et bur fullt av høner, men jeg ble også veldig fascinert av det upresise spørsmålet og det åpenbare universet av misforståelser han la opp til. I alle fall i mitt hode.

Den eneste grunnen til at påfuglen Carlos holdt ut en tilværelse blant alle hønsehjernene, var at det var så mye rart å se på utenfor buret.  Carlos bor i Santiago, Chile. I alle fall gjorde han det sist jeg så ham.

- Hvilke ... produkter ... tenkte du på? spurte jeg og lot et kritisk blikk vandre fra hodet til føttene hans og opp igjen. Han lot seg ikke merke av det, men det kan ha vært fordi jeg hadde på meg solbriller.

Jeg fisket frem brilleetuiet fra vesken og byttet briller så elegant jeg kunne. Det hadde gått bedre hvis jeg ikke allerede hadde hatt en pose, en veske og båndet til en trekkhund i hendene.

Med brillene på nesen myste jeg på ham og gjentok spørsmålet "Hvilke produkter tenkte du på?".

- Kremer, sa han. - Til ansiktet.

- Jeg skal bare ha en mascara fra Lancôme, sa jeg.

- Hva med en god foundation? spurte han, og jeg forsto at det ikke var mye vits i å spørre om den ville gi meg det dådyrblikket jeg var ute etter.

- Nei, takk, bare en mascara i dag, sa jeg.

- En god foundation kan gjøre deg yngre, sa han drømmende.

"Hvem har sagt til ham at jeg kunne tenke meg å skru tiden tilbake til jeg var 40?" tenkte jeg.

- Fem år? spurte jeg.

Han så på meg. Det skal han ha. Han lot faktisk blikket hvile på ansiktet mitt i noe som kan ha vært et halvt sekund. Du mener kanskje at man ikke kan la blikket hvile på så kort tid? Jeg lover deg: det virket som en evighet.

- Nei, det var kanskje å ta i litt, sa han. "Takk skal du faen meg ha, dollface!" tenkte jeg.

- Da kan det være det samme i dag, jeg tar en mascara fra Lancôme, sa jeg.

- Vi har en veldig fantastisk - en utrolig fantastisk - foundation fra Sensei her, sa han.

- Jøss, veldig utrolig fantastisk, sa jeg.

- Vi du prøve litt på hånden, spurte han.

- Nei, takk. Jeg tar bare den mascaren, sa jeg. Bikkja begynte å pipe. Jeg mumlet noe forståelsesfullt.

- Du vil ikke prøve denne fra Shisheido, da? spurte han.

- Er det en mascara? spurte jeg.

- Nei! En FOUNDATION! stavet han.

- Men jeg vil bare ha en MASCARA! Fra LANCÔME! stavet jeg tilbake.

- Det har vi dessverre ikke, vi fører ikke det merket, sa han.

Siden jeg er så godt oppdratt, smilte jeg og ønsket ham en god dag da jeg gikk, men bikkja pisset på stativet med hårruller rett utenfor døren.